Funguson
Indie ocean
Mas-Kina Recordings
Cd
-
2007
Rock Engh Roll 6 juli 2007 |
Funguson: Pål Ingholm,
gitar, vokal -
Tom Bye, trommer, perkusjon -
Espen Helvig, bass, vokal, gitar
-
Anders Hunstad,
keyboards
Genre:
Norsk Indiepop
I Rockeweb:
2007
Webreferanser:
Funguson
-
Mas-Kina Recordings
Anmeldelse:
Funguson tar rockelivet med ro. De gir ikke ut skiver i tide og utide. Til
gjengjeld har de vært en ønskedrøm for samlere siden de startet opp i 1996
med ep-en "Tied without a leash"; diskografien forteller oss om et par
7-tommere, 2 lp/cd-er, nok en ep, og en cd-singel - forøvrig omtalt her i
weben, før albumet "Indie ocean" er i aktiv tjeneste tidlig i 2007.
Tilsynelatende er det 3 år mellom siste livstegn på plate og denne nye
skiva. Hva har skjedd? Unger? Skilsmisser? Depresjoner? Ny golfbane i
Lørenskog? Troll i skapet? Samme åssen grunn det er så er det fortsatt
trioen Pål Ingholm, Tom Bye og Espen Helvig som utgjør Funguson. Men, og
jeg vil si det er et ganske stort men også, en herr Anders Hunstad er med
på nesten alle låtene på keyboards. Jeg vil på ramme alvor si at han burde
få bli med i bandet sånn på ordentlig også liksom. Jeg har ikke noe med
det altså...
Likevel, selv om det går 70 år mellom hver utgivelse så ligner Funguson på
Funguson. Vi kommer ikke unna at de høres ut som en snill og litt
deprimert utgave av Dinosaur Jr. fra tid til annen, eller, kanskje oftere
enn fra tid til annen faktisk. Uten at det gjør så mye, for Funguson har
sitt eget utrykk og det har de brukt 10 år på å reindyrke. Denne gang har
de også fått en gyllen mulighet til å skru på knotter et annet sted enn
tidligere, nemlig hos Mas-Kina Recordings.
Som alle veit så er Fungusons Pål Ingholm identisk med sjefen i
Bubblesound, Fungusons tidligere selskap. Ting kan tyde på at Ingholm er i
en krangel med seg selv eller har lagt ned Bubblesound. Time will show.
Folk med peiling i de store nettsidene som Groove, Panorama, Puls,
Musikknyheter og lignende vet sikkert slike ting, men jeg piner deg ved å
ikke vite det, og er samtidig en reklamepistol for de samme nettsidene.
Men litt om plata også. Tja, hva skal jeg si? Veldig fengende, småskrudd,
søt, rar og oppmuntrende? Selv om de hele tiden høres litt deprimerte ut
så blir du glad av å høre på det liksom. Jeg fikk veldig lyst til å stå
foran speilet og synge med teite solbriller og ta en øl, danse helt
meningsløst og var i skikkelig godt humør - ja selvsagt av plata! Det fine
med "Indie ocean" er også at det ikke bare er de to første låtene som er
fine. De 11 låtene på plata har alle noe med seg som gjør at du får lyst
til å putte skiva i spilleren igjen.
I en verden som blir mer og mer komplisert for alle som deltar, og det å
finne seg sjøl blir et livstidsprosjekt, er musikken til Funguson så
herlig enkel å forholde seg til. Alt du behøver å gjøre er å slippe taket
i noen minutter og kose deg. |
Funguson
The Funniest thing
Bubblesound
Cd-singel
- 2004
Rock Engh Roll 12 juli 2004 |
Funguson: Pål Ingholm,
gitar, vokal -
Tom Bye, trommer -
Espen Helvig, bass, vokal, gitar
Genre:
Norsk Poprock
-
Psykedelisk Pop
-
Indiepop
I Rockeweb:
Ep-lista 2004
Anmeldelse:
Fungus er sopp og Funguson er en norsk småpsykedelisk poptrio fra
Lørenskog, ledet av Bubblesounds labelboss Pål Ingholm. Bandet har holdt
det gående helt siden 1994 og har gitt ut et par ep-er, et par 7-tommere,
inkludert en splitsingel med sine lokale venner i Anders:Plywood, samt
albumet "Penguin lovegame", som fikk strålende kritikker i 2001.
Nå er de
her med singelen "The Funniest thing", som er en smaksprøve på albumet som
slippes seinere i år.
Låta domineres av en vegg med Dinosaur Jr.-gitarer, psykedelisk XTC-koring
og flotte hooks i refrenget. Veldig bra låt, som ledsages av to knalle
saker til. "Palindrome" er en akustisk utgave av en tidligere utgitt låt.
En fin melodi med vokalarbeid som minner om Motorpsycho på lavt gir.
Sist
ut er Neil Young-låta "War of man", som normalt befinner seg på albumet "Harvest
moon" fra 1992. Countrylåta har gjennomgått en metamorfose og har i
Fungusons verden blitt en seig rocker. Låta drives frem av en tung funky
bassing i instrumental-partiene, et friskt gitarriff og en styggvakker
synging med tilhørende styggvakker koring, som sjefen sjøl er så kjent
for.
Her er det bare å glede seg til albumet kommer. |
|
