Startside

Det bor ikke så altfor mange mennesker i Irland som kan hoppe på ski, ville Arne Scheie kanskje sagt, men en hel verden kjenner musikken deres. Norsk folkemusikk burde vært like kjent, men er det ikke. Kanskje det som mangler for å få det til å løsne er band som Gåte, som blander elementer av hjemlig folkemusikk med ny moderne melodiøs pop og rock av det pulserende høyteknologiske slaget. Sjelden har jeg blitt mer imponert av en norsk debutplate, selv om det bare dreier seg om en ep med fire låter. Jeg spilte denne platen i flere måneder uten andre innslag i spilleren og kan garantere at dette på alle måter er en bunnsolid utgivelse.

Ep-en inneholder 4 låter. Gåte tar for seg to norske folketoner, sper på med nye arrangementer, og dikteren Astrid Krog Halses' (fylt 90 år) tekst "Følgje", med nylaget melodi for anledningen av bandets 17-årige vokalist Gunnhild Sundli. Avslutningen "Storås" er en rocka pols komponert med fela i den ene hånda og karsk-koppen i den andre, av Sveinung Sundli. Det er en instrumental som starter som skikkelig organisk kubefengt felegnukk, og avsluttes som en feiende flott rockeinstrumental, og det er fela som gjør dette så grusomt tøft. Storås er forøvrig nå åstedet for en av Norges beste festivaler også. Og så har vi Liti Kjersti da, en ballade som er frisk som et nyslept fossefall.

Men, hvorfor har ingen tenkt på dette før? - ok, jeg vet at Folque, Prudence og Saft var innom noe lignende, og sikkert flere også, jeg er da ikke allvitende må vite - dette er likevel noe helt annet, og ganske banebrytende i Norge, spør du meg. For dette er i tillegg til en flott innfallsport til annen norsk folkemusikk, også noe som bør selge i bøtter og spann hos det brede lag, for det er så melodisk, forførende og beint ut sagt sexy at det nesten ikke er til å holde ut.

Gåte er som Seigmen blanda med Depeche Mode omtrent rundt utgivelsen av "Personal Jesus" tilsatt fele og stev, og på toppen av kransekaka altså tenåringen og forføreriske Gunhild Sundli, som før hun er gammel nok til å ta lappen synger gamle norske stev som om hun var født i et fjøs på Storås.

Åpningslåta burde egentlig vært en kjempehit for bandet, for "Grusomme skjebne" er mektig, storslagen, småfet, dorsk og besettende, en slik låt som invaderer hodet ditt og får deg til å nynne ustanselig. "Liti Kjersti" er en låt som hadde solgt til platina hvis Sissel Kyrkjebø hadde spilt den inn. Igjen er miksen mellom folkemusikk og moderne rytmer fremtredende. Trønderne får det til, ingen tvil om det. Jeg er målløs av beundring folkens. Kommenter denne du Arne Scheie!

Rock Engh Roll 19 februar 2006 (oppgradering)