Eric Gaffney
Uncharted waters
(samleplate)
Handmade Records
Cd
-
2006 - På
MySpace
Rock Engh Roll 14 oktober 2007 |
Anmeldelse:
På slutten av
80-tallet grunnla Eric Gaffney storartede Sebadoh sammen med Lou Barlow.
Gaffney er en rockepioner innen lo-fi og indierock og var en innovativ og
leken låtskriver i Sebadoh frem til midt på 90-tallet. Gaffney må ta på
seg skylda for at Sebadoh hadde et lydbilde som påvirket og påvirker
indiepoder som mye penger og dyre biler påvirker damer.
Gaffney la Sebadoh bak seg og dro i gang en solokarriere som startet i
1996 og som pågår fremdeles da denne plata ble montert sammen. For "Uncharted
waters" er en samleplate som tar for seg det Gaffney har gjort under eget
navn og som medlem av bandet Fields Of Gaffney. Vi får høre utdrag fra
hans kritikerroste album, "Cosmic chicken and egg" og "Brilliant concert
numbers", og ellers veldig mange skrudde låter og skøyeraktige påfunn,
hele 27 faktisk, med en total spilletid på 70 minutter. Vi får et godt
innblikk i hva som foregikk i hodet til en av rockens raringer i en
10-årsperiode.
Gaffney solo er mindre strukturert og mer laidback enn Sebadoh, og det
meste høres surt ut, til stor glede for deg og meg. Gaffney og hans
medsammensvorne fråtser i fuzz, disharmonier, spraking og ulogiske
arrangementer, men han har teft for den gode melodi fremdeles og gir oss
fra tid til annen herlige poppastisjer dyppet i melankoli, noen ganger
krydret med akustiske gitarer og ikke reint sjeldent tilsatt fjern koring
og duppedittlyder eller samplede spoken words, fra en eller annen film
eller hva det nå er og Donald Duck-stemmer. Morsomt er det i alle fall.
"Uncharted waters" er ulistet farvann, så tittelen på plata er ikke
misvisende i det hele tatt, men jeg tror heller ikke folk som Gaffney er
så opptatt av hitlister, men vi får håpe han får lønn for strevet, i den
grad det har vært strev, for det virker jo som om han koser seg verre hele
tida her. Du som lytter koser deg også, nesten hele tida, men noen ganger,
som på slutten av "Singing iceberg", så skulle man kanskje ønske at de
hadde slutta å skrangle med instrumentene litt tidligere, for det hender
det ikke skjer noe som helst i låtene. Dette er virkelig smal rock, og
markedet for slikt er nok ikke det største, så Gaffney var nok heldig som
fikk Oslobaserte Handmade Records til å gi ut det beste solostoffet sitt
på nytt på denne skiva.
Det er mye roteromsrock her, blanda godt sammen med lettere tilgjengelige
rocka ting og akustiske smakfullheter. Samleplata starter faktisk med et
par ganske typiske Sebadoh-numre, i "Cold weather" og "Twilight", men de
er ikke de meste spennende låtene her synes jeg, har jo det meste av
Sebadoh og Eric Gaffney solo skal ikke være typisk Sebadoh, så etter noen
gjennomhøringer har jeg fått noen andre favoritter, som fuzzmarerittet
"Stampede caribou recipe", coverversjonen av Gerry Rafferty-klassikeren
"Baker Street", akustiske og særdeles vakre "Puzzle piece",
den punkete garasjerockeren "Locket love" - som forøvrig gir sterke
assosiasjoner til Ramones, den Jon Spencer-aktige fuzzpropellen "I want a woman", de to rare søsterlåtene ved
navn "Paws on, paws off", som avslutter plata, og til slutt Dinosaur
Jr.-salutten "In line". Mye fint her altså, og en fin start på en
fredagskveld med kalde øl og spicy pizza som akkompagnement. Så får vi
håpe hele backkatalogen til Eric blir tilgjengelig igjen for hvermannsen,
kanskje på Kenneth Amundsen sitt Handmade Records, det hadde vært no! |
