Ghost: Dog
First book of Samuel
Celestial Rock/EMI
Cd
-
2009 -
På
MySpace

    
Rock Engh Roll 28 august 2009 |
Anmeldelse:
Innimellom dukker det opp overbevisende norske pop- og rockeband med et
internasjonalt snitt over seg. Det er slutt på den tida da utgivelser var
bra til å være norske, for kvaliteten på de beste norske skivene tangerer
det beste fra utlandet, det går mer på at det høres internasjonalt ut, og
at det høres ut som noe som vil slå an internasjonalt. Ghost: Dog er et
slikt band, selv om det er helt vanlige gutter som kommer fra Mo i Rana i
Nordland. Bandet består av Rune Didriksen på gitar, Christian Lorentsen på
gitar, Ivan Magnussen på sang, Adam Strange på trommer og Ståle Staurset
på bass.
De fleste filminteresserte har vel fått med seg "Ghost Dog - The Way of
the Samurai", en liten klassiker du må se. Nå er altså musikerne i Ghost:
Dog ute med sin platedebut, "First book of Samuel". Jeg er sikker på at
det er en tilknytning her, om enn bare symbolsk. Vel, jeg lar den ballen
ligge rolig inntil videre og skriver at Ghost: Dog gjorde sine første
livejobber i 2006 som support under Madrugada sin turne det året.
Madrugada er ett av flere band Ghost: Dog er tydelig inspirert av, og
siden Madrugada ikke eksisterer lenger er den likheten i seg selv nok til
å trigge interesse hos rockefolket skulle jeg tro. Madrugada er forøvrig
også fra Nordland, fra Stokmarknes.
"First book of Samuel" er spilt utallige ganger, og den modnes som en god
muggost og blir bedre og bedre til mer den spilles. Jeg har vel egentlig
blitt helt avhengig av den. Det rare er at selv om slippdato offisielt er
noen dager frem i tid fra dette øyeblikk er det flere bekjente
som skryter av bandet allerede. Det må skyldes førstesingelen som er ute
allerede, låta "Grand idea". Hadde jeg vært bandet ville jeg virkelig hatt
forventninger om stor suksess, "Grand idea" er den første singelen, men
det skulle ikke forundre meg om samtlige 11 spor på denne skiva får et
A-rotasjonsliv på landsdekkende radiokanaler.
Madrugada ble nevnt som en referanse, ta også med svenske Weeping Willows,
ja spesielt høres vokalist Magnussen ut som Magnus Carlson i det bandet,
videre danske Mew og erkebritiske band som Suede og Muse. Spillejobbene
med Madrugada har nok farget av på Ghost: Dog, det samme har nok
innflytelsen fra produsent John Cornfield. Han ble valgt til jobben bak
spakene, og han dro med seg bandet til Sawmills Studio i Cornwall, UK. Han
hadde tidligere jobbet med for eks. nettopp Muse, men også The Verve,
Oasis og Supergrass. Plata ble spilt inn i august 2008, og slippes altså
først nå.
Ghost: Dog er et band som opererer i det samme melankolske rocketerrenget
som Madrugada gjorde, de har den samme umiddelbare popteften som
70-tallets David Bowie og hans etterfølgere i Suede, Auteurs og Pulp, de
flørter med kunstrockband som Roxy Music, mektige progband som Muse,
endelig er det et norsk band som er inspirert av The Smiths og Morrissey,
og når de er helt på knærne følelsesmessig hører vi en Roy Orbison i
stemmen til Magnussen. Hvis vi skal trekke ut essensen av det som gjør
Ghost: Dog til et vanvittig bra band så er det to ting jeg først og fremst
tenker på: vokalist Ivan Magnussen og de ekstremt iørefallende melodiene.
Flere av bandene Ghost: Dog kan minne om er ikke aktive lenger. Det betyr
at mange vil oppleve Ghost: Dog som noe helt nytt og spennende. Det er den
følelsen jeg har. Åpningssporet slår deg uansett rett i gulvet. Ivan
Magnussen har en stemme som tar deg med helt opp til de høyeste
vokalregistrene, med fraseringer som bringer tankene mot The Beach Boys og
"Pet sounds". I tillegg synger han så gråtkvalt og skjelvende til tider at
tårene presser på i øyekroken. Kombinasjonen mellom Magnussens vokal og
ekstremt fengende låter får lytteren i en slags transetilstand, man
glemmer helt hvor man er og hva man skal. Men hjernen gir klare signaler i
forhold til avspillingsvolum.
Jeg kan bare tenke meg til hvordan disse låtene vil fungere live. Med et
mektig og hypnotiserende rockeøs i bakgrunnen og Magnussen med sin
sensasjonelle vokal, og låter som erobrer alle og allsangen som flyter
fritt i festivalområdene. Jeg vil allerede utrope Ghost: Dog til årets
store positive overraskelse. Jeg er besatt
og forelska i Ghost: Dog! |