The Goo Men
Making love in
tight spaces
No Fucking
Hippies Records
Cd
-
2007
Rock Engh Roll 16 november
2007 |
The Goo Men:
Petter Svee
-
Tom A. Hoff
-
Arnt Andersen
-
Per Ivar Stubbrud
-
Gunnar Motland
-
Knut Frøysnes
Genre:
Norsk
Garasjerock
-
Steinalderpunk
-
Knullerock
I Rockeweb:
2007
Webreferanse:
The Goo Men
Anmeldelse:
Shake your hips and say yeah!
Jeg pleier å høre på ei skive et sted mellom 17 ganger og to uker før jeg
skriver noen überseriøse ord om saken. Men når det gjelder den andre skiva
til disse primalrockerne fra Oslo var det også viktig å få et visuelt
bilde av herligheten før jeg satt meg til skriveverket. Selv om ikke alle
garasjerockere har et søskenbarn med ei mor som er født i en kjeller på
Kjeller, nei snarere tvert i mot, så får man liksom ikke opplevd den fulle
og hele sannheten om The Goo Men før en har sett de live.
Så jeg booka dem til Rjukan Rockfestival i juni 2007, så dem, hørte dem,
hilste på og snakka med dem, rydda opp i kassevis med knuste ølflasker etterpå, rydda vekk et tonn med
tom emballasje som hadde inneholdt godis og pottis, fikk hasjlukta ut av
backstage, og beroliget alle menna som hadde mista dama si den kvelden med
at gutta bare er ute etter en kjapp en, de skal ikke overta dama di
liksom, for dem roter rundt med ei ny dame i badekaret hver kveld de er
ute og speller. Totalt sett er det ikke rart The Goo Men trenger en pall
med paracet på vei hjem fra gig dagen etter.
The Goo Men har tatt konsekvensen av at illeluktende garasjerockere
sjelden drar så mange damer etter konsertene sine som langhåra
metallgutter med nagler, vikingtrøyer, tettsittende svarte bukser,
liksminke og morske blikk, så de begynte å spille sin energiske
kjellerrock med dress, slips, godlukt, bryl i håret og smil i fjeset.
Effekten på konsertene var mildt sagt enorm. Mannfolka lot seg egge med av
The Goo Mens saftige urtidsrytmer og dansa heftig i veg og glemte helt
hvor deres bedre halvdel var. De bedre halvdelene var selvsagt bak hos
crewet til bandet under konserten, og etter konserten, da mannfolka hadde
sovna drita fulle foran scenen eller på dass, ble de med bandet backstage.
Noen ganger klarer ikke bandet vente på øl, godis, pottis, vin, smørbrød
og damer til etter konserten. De driver med en form for stagediving som er
populær, men regelrett farlig. De hopper nemlig nakne ut fra scenen kun
iført et penisfutteral, og hvis de er så uheldig at junior er på tur opp
og ingen tar i mot dem på tur ned, vel, så blir det lite moro etter
showet, for å si det den veien.
Shake your hips and say yeah!
"Fjorårets "Shakey! shakey!"-album var en regelrett trøkk midt i trynet
som gjorde utslag på Richters jordskjelvskala. The Goo Men var "Blessed by
the gods of good taste" og var "Damn good n ready". Vi snakker om
organisk, sexy, dampende, pottetight, groovy, boogaloobefengt, uraffinert,
fuzzy og "Needle in the red"-steinalderpunk, også kalt knullerock i denne
weben, som kunne hisse på seg et markspist rekesmørbrød. Årets "Making
love in tight spaces" bekrefter at gutta fremdeles er på rett veg. Uansett
om ikke folk i tusentall høster inn denne skiva heller til platesamlinga
si, så er The Goo Men et av landets beste partyrockband, ja garasjerockens
dresskledde voktere av umoral har denne gang levert en håndfull låter som
bør være A-rotasjons-materiale i landets radiostasjoner og obligatorisk i
platebunken hos Dj's. Hvis ikke låta "Shake your hips" får beina til
mannfolka til å danse som rytmepølser og damene direkte ned i spagaten
skjønner jeg ingenting.
The Goo Men ble altså født i en garasje, men under garasjen ligger røttene
til tidligere og i visse tilfeller fremdeles oppegående klassiske
ensembler som Fleshtones, King Khan & His Shrines, Nomads, Reigning Sound,
Cynics, Gun Club, Oblivians, Sonics, Fuzztones, Billy Childish, Detroit
Cobras og gamle helter som Link Wray og Hasil Adkins, eller som i
fenomenale "Slide it in", hvor inspirasjonen fra 13th Floor Elevators (Roky
Erickson) er stor - trur eg. The Goo
Men pøser i tillegg på med en sprudlende spilleglede og entusiasme som smitter over
på lytteren, ikke bare live, men også på plata. Noe som gleder meg enormt,
for det er litt av en øvelse å få til det. Grand Sport Studio på Torshov i
Oslo har hjelpa gutta med lydbiffen, og ikke noe digitalt fiksfakseri er
brukt under innspillingen. Takk for det. Lay-outen er forøvrig også brum
brum, cd-utgaven er laget som en miniutgave av vinylen, svart, med riller
og det hele. Knæsjt! Om plata kommer ut på vinyl gjenstår å se, men gutta
burde ta dette som et hint, for orgellyden og resten av det
hoftesvingbejublede soundet de serverer kan aldri bli så fett på
polykarbonat-utgaven som på polyvinyl-utgaven.
Allerede ved å myse på låttitlene skjønner du hva som opptar gutta i The
Goo Men. Titler som "Shag rag", Let's have sex", "Slide it in", "Weekend
sinner" og ikke minst udødelige "Shake your hips" etterlater ingen tvil.
Et rustent orgel, fuzzgitar, Elvis-garasjevokal, et komp som er tettere en
hjernene til våre fremste politikere, en rålekker sexyfon og refreng som
får frem det mest primitive i oss - det er The Goo Men nå til dags. Er du
på deppern en kveld er det bare å kjøre i gang denne skiva og "Party like
a lion"! Når plata avsluttes på spansk med "El soul es una droga" har du
forlengst kasta lykkepillene i søpla, tatt på deg grilldressen med
tilhørende smakfulle slips, partyboots, styrthjelm og elefanttruse og bedt
inn nabokjerringa til dans.
"Making love in tight spaces" er en hyllest til fuzz, fest og alt som er
gøy her i livet!
Shake your hips and say hell yeah! |
