Good Dancers
Make good lovers
Snotpope
Records
Ep
-
2006
Rock Engh Roll 6 november 2006 |
Good Dancers:
Christian Reite, vokal, gitar
-
Truls Dix Brochmann, slagverk
-
Børge B. Nygård, bass
-
Ken-Robert G. Jakobsen, gitar, kauk
Genre:
Norsk Alternativ Tungrock
-
Stonermetal
-
Emometal
I Rockeweb:
Ep-lista 2006
Webreferanse:
Good Dancers
Anmeldelse:
Først litt om Good Dancers. Det har seg nemlig sånn at på veg til kirken i
dag kom jeg i skade for å kjøre over tåa til presten...
Feil start. Vi prøver igjen: Good Dancers er et tungt, seigt og sugende
rockeband som startet opp i 2004 og som har tilhørighet i Trondheim.
Bandet har siden gjort en rekke konserter i Trondheimsområdet, blant annet
på Knaus, 3B og Edgar. Sistnevnte konsert holdt de allerede en måned etter
stiftelsen av bandet. Gutta må jo ha gehør!
I april 2005 spilte de inn en demo ved navn "En demo" i sitt eget Shabby
Road Studios, og fikk gitt den ut på Per-Otto Larsen's uavhengige lille
Snotpope Records. I november spilte de så inn denne ep-en du leser om nå;
"Make good lovers". Ep-en hadde slippdato 06.06.06 (fysj og fysj). Jeg har
imidlertid ikke fått ep-en du kan kjøpe på hjemmesida til Snotpope Records,
men en brent promoutgave. Jeg takker og bukker, og mens du jekker opp en
ny Lysholmer Spesial kan jeg tenke over hva jeg skal skrive i neste
avsnitt.
Det som er litt lite taktisk fra bandets side er jo at plata starter med
en låt som ikke representerer bandet særlig godt. Første låta er alltid
veldig viktig. "Foam hammer" er langt i fra noen dårlig låt, men ligger
nærmere emocore enn tungrock. I tillegg føler jeg at jeg har hørt det før,
er det Bob Tilton tro, eller ...trail of dead, eller Desperado, eller
Build Nest, Sleep? Husker ikke helt, men låta er tøff som et vortesvin
uansett den!
På låt nr. 2, den El Caco-aktige "Somewhere between nowhere and goodbye"
ligner de mer på seg sjøl, og det de påstår å være i presseskrivet, nemlig
nettopp et tungt, seigt og sugende rockeband som er inspirert av
tungrockere fra 70-tallet og 90-tallet. Det er jo soleklart at band som
Black Sabbath, Kyuss, Tool og Deftones er fremragende lærere for unge
gutter som vil bli et respektert band på hardrockfronten. Når de i tillegg
er sterkt inspirert av norske guruer som El Caco og Seigmen så har de fått
en flying start på sin karriere. Godt i gang er halvveis til målet sies
det, og disse gutta fra trønderhovedstaden har nok planka mange låter av
nevnte artister, og lært et og annet triks, før de ga ut sin første plate
med eget materiale. "Make good lovers" er andre utgivelse, og dette
begynner virkelig å ta form.
På "Mr. Vega" utforsker de landskap som spacerockere har utforsket i flere
tiår, og de tar seg tid til å roe tempoet slik at de får plass til lange
deilige gitarsoloer. En fin låt. Siste låta på plata, "Shirley", er
megafet. De har dratt inn et seigt og støvete hammondorgel som gir bandet
en helt ny plattform og jobbe fra. Lyden blir plutselig mer garasje, mer
møkkete, koringa sitter som støpt, og de drar noen seige riff som ville
sklidd utmerket, eller umerket, inn på "Badmotorfinger" med Soundgarden.
Good Dancers har noe på gang og blir spennende å følge fremover. |
