Göttemia/Lucky
Malice
Split ep
Tonehjulet Kräftpest
12"-split
-
2010
-
Gøttemia på MySpace
-
Lucky Malice på MySpace
 |
Anmeldelse:
Avspilles på 45 rpm står det bak på denne kriminelt pene splitvinylen fra
Göttemia og Lucky Malice. På det tidspunktet jeg ser det har jeg allerede
spilt plata en drøss ganger - på 33 rpm. Uvissheten om hvilken hastighet
som er riktig gir meg egentlig bare to plater istedenfor. Men jeg grubler
litt merker jeg. Låta "Rather dead than red" høres en tanke seig ut, men
vris den over på kjappere takt høres det ut som en auksjonarius på helium,
så jeg vet ikke helt. Tøft er det uansett hastighet, men best på sakte.
Så er vi over på selve omtalen dere. Göttemia leverte for et par
år siden en splitsingel sammen med glimrende Freedumb. Jeg skrev den gang
at jeg var sjokka over at bandet ikke var blitt nasjonale helter, og det
står jeg ved. Bandet bedriver politisk ukorrekt og møkkete spikerpunk som
får Sex Pistols til å høres ut som velkledde førsteklassinger før første
skoledag. Med eple til frøken i hånda. Men det er også en dragning mot
Hüsker Dü og Sonic Youth her. Denne plata er også gitt ut på Tonehjulet
Kräftpest og spilt inn i Rockehuset Halden. En av låtene virker sogar å
være restmateriale fra 2008 og den singelen, da den er festa til lydrullen
i 2008 av Petter Hazen, mens de øvrige er spilt inn i 2009 av Andreas
Pettersen.
Göttemia er fremdeles i storform, og leverer motorsaglyder fra øksene med
en energi som til slutt vil ta livet av dem. Muligens også lytteren. Men
lytteren kan også danse til dette, så det er opptil flere bruksmuligheter
her. Etter at obligatorisk vinylsnuing har funnet sted sted en rekke
ganger er det lett å skjelne låtene fra hverandre, til tross for at det
bråker infernalsk og foregår i et svimlende tempo. Gutta i Göttemia har
nemlig taket på låtskrivinga si, og titlene på låtene er jo bare småsjuke.
Hør bare: "Human sux", "Baby i'm too good for you" og "Exterminate all
females". Hvis jeg i tillegg nevner "Love box" og den rasende gode
åpningslåta "Greatest man" så er ingen glemt her. Bandet spiller forøvrig
"crabcore from another planet" etter eget utsagn, og høres ut som
Elisabeth Taylor på en dårlig dag. Så vet du det. Flykt mens du kan.
Heldigvis mener ikke Göttemia alvor når de sier at de ønsker å
exterminate all females, for hadde de gjort det ville det vært lite lyd på
flipsida. Lucky Malice er 3 damer, det er Karine Brække på trommer og
vokal, Linda Haug gitar og vokal, og Linn Frostad på bass og vokal. Såvidt
jeg kan lese i covervedlegget så er nå sistnevnte ute av bandet, noe som
beryr at de er en slags dameutgave av The Mormones med kun gitar, trommer
og sang. Avventer bekreftelse på den. Moro er det uansett. Ikke så reint
lite moro heller. Dette bandet meinner nemlig om überfete dameband jeg har
plater med, som Sleater-Kinney, Babes In Toyland, Hole, L7 og Veruca Salt.
Damene etablerer et enormt driv og pøser på med skrikevokal, ville
koringer og speller på instrumentene sine som om de hater dem
lidenskapelig. Lucky Malice er litt mer opptatt av melodi enn Göttemia og
scorer ekstrapoeng på det. Vokalen høres noe sur ut til tider, men det er
bare sjarmerende. Og de er selvsagt unnskyldt når det severes gitarsoloer
som gviner småsurt helt inn i hjernen, som i fenomenale "Lucky strike".
Disse jentene har lagt lista på oooohh "Fuck me" babyyy, men ikke hopp
over dem, men bli liggende på lista. Herved anbefalt uten skrupler! |
