Green On Red
Gravity talks
Slash
Records
Lp
-
1983
Rock Engh Roll 12 mai 2005 |
Green On Red:
Dannet i Tuscon, Arizona i 1981. Oppløst i 1993. Besetning på denne plata:
Dan Stuart, gitar, vokal
-Chris
Cavacas, keyboards
-
Jack Waterson, bass
-
Alex MacNicol, trommer
Genre:
Amerikansk Alternativ Poprock
-
Psycho Folkrock
-
Jangle Pop
-
Paisley Underground
I Rockeweb:
1983
Webreferanser:
Green On Red på
Guitarbands
Anmeldelse:
Green On Red startet opp under bandnavnet The Serfers i Tuscon, Arizona i
1979, men flyttet til Los Angeles, og begynte i 1981 å kalle seg Green On
Red, som var navnet på en Serfers-låt. Bandet var et av flere formidable
amerikanske gitarrockband som startet opp omtrent samtidig, som Violent
Femmes, The Bangles, The Blasters, The Replacements, The Gun Club, REM, Rain Parade, The
Three O'Clock, og Steve Wynn's The Dream Syndicate.
Mange av disse
artistene tilhørte den såkalte Paisley Underground-scenen i Los Angeles.
Det var forøvrig forbindelsen til The Dream Syndicate som fikk karrieren
til Green On Red et hakk videre. Etter hvert kom de seg inn på
legendariske Slash Records, og bandet var da allerede kjent som et
forrykende liveband på postpunkscenene rundt omkring i Los Angeles-området
Denne plata er produsert av Slash-bossen Chris D., som også har produsert
debuten til The Dream Syndicate. Musikken til Green On Red er påvirket av
60-talls psykedelia - spesielt The 13th Floor Elevators, folkrock-band som The
Byrds, og gitarspillet til Neil Young, men som flere
av de andre suverene nye amerikanske gitarbaserte undergrunnsbandene skapte de
noe helt nytt og uhørt på begynnelsen av 80-tallet, og de skapte en motvekt
mot den nye synth- og disco farsotten som herjet verden rundt på
begynnelsen av 80-tallet.
Det fremtredende med Green On Red var
Stuarts mektige,
men styggvakre Young-influerte gitarspill - akustisk såvel som elektrisk, og 6-strengers,
12-strengers såvel som steelgitar. Den litt småteite stemmen hans kjenner man igjen umiddelbart og jeg
elsker den! På toppen
av dette kommer Cavacas' umiskjennelige orgel. Hvis man hiver en bøtte med
batterisyre oppi, lar
det stå og godgjøre seg i en time, og deretter spiller på orgelet, vil det
sannsynligvis høres ut som
80-talls orgelet til Cavacas. På neste skive ble den fenomenale gitaristen
Chuck Prophet med i bandet og låter og lydbilde forandret seg.
Det meste dette bandet gjorde på 80-tallet er
eminent og obligatorisk. "Gravity talks" er ikke bandets beste skive, det
skulle komme enda flottere ting seinere, men plata må likevel anbefales på
det heiteste. Vil samtidig også anbefale et oppsamlingsalbum som heter "Archives
vol. 1 - What were we thinking?", som samler endel løse tråder og som
viser hvor skranglete og psycho dette bandet kunne være. Låta "Gravity
talks" er med i en demoversjon og det er helt fantastisk helskrudd. |
