Martin Hagfors
Men and flies
Me Records/Musikkoperatørene
Cd
-
2009 -
På
MySpace
 
Rock Engh Roll 18 juli 2009 |
Anmeldelse:
Norskamerikaneren med det svenske navnet Martin Hagfors ble født i Palo
Alto i California i 1960. Med norsk fjellgrunn under føttene har han som
låtskriver, sanger og musiker i bandet Home Groan det siste tiåret
etablert seg som en av landets sterkeste kort innen hjemmesnekra americana
og countryrock. Før utgivelsen av samlealbumet "Cream of the crop",
forøvrig en av de fineste norske skivene som er gitt ut, spurte han en
bunch med musikere, journalister og rockeglade om åssen 15 låter de mente
måtte være med på albumet. Av totalt 74 låter ble det avgitt stemmer på
hele 55. Noe som forteller om jevnheten og styrken til Hagfors som
låtskriver og låtformidler.
Home Groan ville nok vært et prosjekt stort nok for de fleste, men ikke
for Hagfors. Sammen med Gebhardt og vekselvis Geb/Lars Håvard Haugen
styrte han trashgrasstrioen HGH. Bandet var en alternativ og
bluegrass-inspirert utgave av Home Groan, og et herlig friskt pust i det
norske rockelandskapet. Det ble gitt ut en håndfull plater, hvorav finfine
"Trash grass & love songs" fra 2001 er omtalt tidligere her i weben. Av
bandprosjekter må også nevnes bandet Cream Of The Crop, som er en samling
norske kremmusikere, inkludert Hagfors, som i utgangspunktet skulle være
en engangsgig på Øyafestivalen med kun Hagfors-låter på repertoaret, men
som ble så vellykket at de fortsatte etterpå.
I tillegg til alt det han har gitt ut selv har Hagfors skrevet låter for,
samarbeidet med, kjørt lyd for eller produsert for the cream of the crop
av norske artister. Han har for eksempel skrevet tekstene til The National
Bank sitt debutalbum. Hagfors har også hatt behov for å være alene
innimellom. I musikksammenheng kan vi si at Groan Alone er nettopp den
oasen med ro og stillhet, kun Hagfors, en gitar og et munnspill. Det er
hans soloprosjekt, bokstavelig talt. Men det rykende ferske 2009-albumet
"Men and flies" blir likevel kalt hans solodebut, noe som sikkert henviser
til at han for første gang gir ut en plate under eget navn. Å kalle det en
soloplate blir vel likevel en underdrivelse, eller overdrivelse om du vil,
for Hagfors har vel knapt nok hatt så mange musikere med seg på plate som
denne gang.
Sykkelentusiasten Martin Hagfors og kompis Lars Horntvedt (Jaga Jazzist,
The National Bank m.m.) fikk i vår inspirasjon til å lage "Men and flies"
fra en veranda i Skotbu. De kikka utover landskapet med snøsmelting,
forsiktig oppblomstring, grantrær, jorder og Østfoldbanens ferd. I skarp
vårsol med knirking i gulv som eneste musikalske innslag ble noen løse
ideer til en håndfast plate med Hagfors' solide melodier, fine tekster, og
vakker orkestrering. De to første tingene har vi blitt vant til, men
vakker orkestrering? Her kommer Horntvedt inn i bildet for fullt, og han
bremser ikke når det gjelder orkestrering. De vanlige rocka
kjerneinstrumentene som gitarer, bass, trommer og orgel er tilstede her,
men en solid blåse- og strykeseksjon forvandler lytteopplevelsen radikalt
i forhold til tidligere utgivelser fra Hagfors. Og jeg ble egentlig ganske
satt ut med en gang, men har fått summetonen tilbake etter at plata har
gått noen runder rundt Bislet, der Hagfors bor.
Det er vanskelig å vurdere om denne skiva er bedre enn tidligere
utgivelser hvor Hagfors har vært sentral som låtskriver, sanger og
musiker. Grunnen til det er at det orkestrale er så integrert i
arrangementene, det blir nesten som klassisk pop, i ordets bokstavelige
betydning. Jeg liker egentlig ikke det, jeg liker egentlig ikke strykere
på rockeplater, men som vanlig så smelter den hvite og grå snøen og lar
vakre farger titte frem ettersom solen får skinne over landskapet. Har du
ikke tid til å la tiden jobbe for Hagfors sine melodier kan du like så
godt la vær å spille musikken hans. Men jeg har tid, og ettersom plata
godgjør seg i et vennligsinnet miljø faller ting på plass.
På sine lange sykleturer i skauen har han grublet over nye tekster.
Tankevirksomhetens resultat er vedlagt plata, og det er rockelyrikk som
bekrefter Hagfors' stilling som en av landets store tekstforfattere innen
rocken. Vi får et gløtt inn i hodet til en tankefull mann som har levd et
opplevelsesrikt liv. Jeg har ikke satt meg så godt inn i tekstenes
emosjonelle innhold tidligere, men denne gang virker det veldig personlig,
balansert fint mellom muntre og alvorstunge bidrag, og selv om det til
tider kan nærme seg utblåsningen til et symfoniorkester er det også
roligere perioder hvor tekstene og vokalen til Hagfors ligger helt i front
i lydbildet og krever oppmerksomhet. Det er ganske annerledes enn den
dansbare, diggbare og snåle americana/countryrocken som Hagfors og hans
band har fremført tidligere, noe som altså krever en viss tilvenningstid.
Stemmen til Hagfors er den samme originale, gjenkjennbar blant tusen
stemmer, og en stemme en har blitt veldig glad i opp gjennom flere år. Den
kommer faktisk enda bedre til sin rett i dette musikkmiljøet, den er mer
sårbar liksom, og tander. Som på den nydelige låta "Scarlet", som handler
om den like sårbare jenta, ei ekte jente kanskje, som Hagfors har møtt.
Stemmen hans akkompagneres av vakre beskjedne orgeltoner, før det
eksploderer i tung tromming og strykere, det er akkurat som man føler
jentas desperasjon. Usannsynlig effektfullt, det er noe Scott Walker over
det, og et av platas store høydepunkter. En annen grandios sak er
tittellåta "Men and flies". Låta er som skapt for den nye babyen til
Hagfors og Horntvedt, og en av de fineste låtene Hagfors har skrevet så
langt. Det samme gjelder "A married man commands a fee". En ganske typisk
Hagfors låt i utgangspunktet, men med strykere og piano istedenfor trommer,
bass og gitar, og med en reflektert tekst.
Dette er ikke en plate som passer alle sinnstilstander, slik jeg personlig
føler Home Groan gjør, de fikk meg i godt humør uansett, men det er mer en
plate du må sitte rolig å lytte til, la den vakre orkestreringen gripe tak
i deg, med tekstheftet i hånda. Selv om jeg har knekt den nye koden til
Hagfors er det ikke dette jeg håper han gjør neste gang, men det var et
vellykket eksperiment. |
