Hardingrock
Grimen
Nyrenning Forlag/
Musikkoperatørene
Cd
-
2007
Rock Engh Roll 26 mars
2008 |
Anmeldelse:
Hardingrock er et glimrende
Telemarksprosjekt mellom folkemusikeren og fortelleren Knut Buen fra
Tuddal, som i denne sammenheng også er "Grimen" - den beste spelemann som
fins; Isahn (Vegard Tveitan), kjent fra Notoddens sagnomsuste black metal
band Emperor såvel som bandet Peccatum, og til daglig virkende med driften
av Mnemosyne Productions og Symphonique Studio sammen med den siste
tredjedelen av Hardingrock: Starofash (Heidi Solberg Tveitan), også kjent
som Ihriel fra Peccatum, som aktivt arbeidende for ungdom i det lokale
musikkmiljøet på Notodden, og ikke minst fra en solokarriere fra 2001 som
har gjort inntrykk på folk i selveste Kerrang!, som i 2003 konkluderte med
at hun var en av de "21 women who are changing the world right now".
Det er likevel Knut Buen som er den spirituelle fadderen i dette
prosjektet. Buen, som også driver sitt eget plateselskap kalt Buen
Kulturverksted, har ruget på ideen om hardingrock i mange år, og når det
endelig har blitt en realitet er det kjempemoro at et sånt samarbeid som
dette, som man skulle tro er ganske naturstridig i utgangspunktet, har
blitt så vellykket - og det sier jeg ikke fordi jeg har hatt gleden av å
ha møtt den utrolige fine fyren Knut Buen i det virkelige liv, han var
nemlig konferansier på Rjukan Rockfestival i juni 2007, bare få dager før
releasedato for denne plata.
De nyskrevne fortellingene på denne plata, altså alt det tekstmessige
innholdet, er nyskrevet for anledningen av Buen, men basert på noen av
våre viktigste folkefortellinger, som igjen har skapt egne musikalske
legender. I løpet av ca 40 minutter får vi høre Grimen fortelle på
Tuddaldialekt om "Fanitullen", "Daudingen", "Margit Hjukse",
"Fossegrimen", "Nykken" og "Faen på bordstabelen", med mer. Alt i en
forførende fortellerdrakt satt i scene av Grimen på en måte som tar deg
tilbake til de store norske folkeeventyrene, som jo beveger seg helt på
grensa mellom fakta og fiksjon som du vet.
Det musikalske innholdet er nybrottsarbeid. Vel har bandet Gåte flørtet
med folkemusikk og metal/hardrock og i tidligere tider var det mange bra
norske folkrockband, som Folque, men dette prosjektet byr på nyskrevet
slåttemusikk på hardingfele, basert på norsk mytisk tradisjon, med metal
og klassiskinspirert elektronika innarrangert i et moderne musikalsk
utrykk på en helt egenartet måte. Vi hører slåttemusikk i harmonisk
samspill med nymotens rytmer det være seg metal eller elektronika.
Du kan velge om du vil kalle Grimens fortellinger med tilhørende felespell
som platas hovedingrediens, og de tre sine slåttemetall-temaer som
pauseinnslag, eller omvendt. Etter noen runder i spilleren faller ting på
plass og man blir vant til denne noe uvanlige kombinasjonen, og de
forskjellige stykkene fremstår hver for seg som gode komposisjoner og
helhetsfølelsen manifesterer seg. At det dreier seg om musikalsk
nybrottsarbeid er en ting, men viktigere for lytteren er at det har blitt
en plate man kan ta frem og kose seg med igjen og igjen, og da må det være
noe substans i sakene.
Jeg har uten problemer finni flere favoritter her: Den Gåte-inspirerte
"Faens marsj" er uimotståelig med sitt folkemetalriff og Isahns black
metal vokal; "Fanitullen", som er en slått Djevelen har dikta, har i
Hardingrocks tolkning blitt en knallfet heavy metal begersvinger med
superduper felegnukking av Grimen sjøl; herlige "Faen på bordstabelen",
som går i en blanding mellom house-takt og metalballade-takt, med
gnistrende felespell og elektroniske finesser man ikke hører for ofte i
folkemusikkens verden; og ikke minst den fineste av alle på plata, "Den
bergtekne", som tar opp i seg alle de forskjellige utrykkene de tre
involverte har blitt kjent for i egne karrierer og mikset det sammen til
en storslått enhet, med nydelig sang av Starofash, vidunderlig felespill
av Grimen, en smått støyende gitarvegg i bakgrunnen av Ihsahn med små
tilløp til riffutblåsninger, alt samkjørt i et
stort og praktfullt arrangert verk.
Jaha, det er bare å håpe at Knut Buen, Starofash og Isahn gir oss mer, for
det vil vi gjerne ha. Og la meg avslutte med disse velvalgte ord fra Knut
Buen: - "Selv
takker jeg folkemusikken. Den har gjort alt for meg, og jeg har gjort noe
for den" |
