Hate
Morphosis
Listenable Records
Cd
-
2008 -
På
MySpace
Rock Engh Roll 4 november 2008 |
Anmeldelse:
Har du svakt hjerte bør du holde deg langt unna Hate fra Warszawa, Polen.
Et møte med dem for en uinnvidd kan fort vise seg å bli det siste
vedkommende gjør. En mental slakt, kroppslig seigpining og forråtnelse, og
til slutt en skjebne verre enn døden venter den som trer inn i "Morphosis"
uten grundige forberedelser på det psykiske og fysiske plan, og
hjernekrymperen som skal ruste deg opp for et møte må selvsagt være Death
- the grim reaper!
Navnet Hate er ikke valgt tilfeldig. Hate er hatefulle. Hate er
aggressive. Hate er rasende. Hate er på krigsstien. Hate er så tettpakka
med pur djevelskap at musikken fyller hver tanke, nerve, beinpipe, muskel
og bloddråpe i kroppen til bandets 4 medlemmer: ATF Sinner, Destroyer,
Hexen og Mortifer. Bandmedlemmenes liv er gjennomsyret av Hate. Slik, og
bare slik, er det mulig å lage musikk som er like effektiv på
menneskekroppen som en sprøyte med blåsyre.
Våger du å nærme deg en av gutta mens de opptrer live, for eks. på deres "Baltic
invasion-tour", så vil du fort kjenne angsten herje, en udefinerbar smerte
vil jage gjennom kroppen, men du vil trekkes mot dem av en usynlig
trekkstråle, og du vil hypnotisert stirre mot hullene der øynene skulle
sitte, og bli oppløst i tårer og kjenne frykten for satan når rødglødende
demonblikk møter deg. Skulle du overleve dette møte med Morphosis
disipler, er du fan på livstid, og hvis noen spør deg om du kjenner til
begrep som "Screamfest" og "He:ll metal" så starter du med en hysterisk
latter, vel vitende om at Hate raser gjennom kroppen din til evig tid,
også i dødens rike.
Vel, "Morphosis" er ikke bandets første utgivelse, men deres 6. utgivelse
siden oppstarten i 2001, viser det seg. "Anaclasis" fra 2005, utgitt på
franske Listenable Records det også, åpnet opp helvetes porter for bandet,
og bandet lagde etter den utgivelsen også et helvete utenfor Polens og
Baltikums grenser. "Anaclasis" viste frem et erfarent band som var trygg
på sin egen kapasitet og formel og som holdt seg trygt innenfor sitt
okkuperte dødmetall-rike. Med "Anaclasis" fulgte tilbud om store turneer
og navnet Hate begynte å rulle på metalfansens tunger. Med økt cred og
selvtillit var det på tide å slippe løs apokalypsen, Hate sitt endelige
manifest, "Morphosis".
"Metamorphosis" innleder et morderisk kapittel i metalens historie;
industrimaskiner skaper uhyggestemning før du rekker å trekke pusten. I
det du blåser ut igjen er de over deg. Mekaniske lyder skriker i øret, et
dødstungt industrielt metalskyv presser lufta ut av deg og kyler deg
bakover i rommet. Effekten av Hates rabiesbefengte maskinelle dødmetall
føles monumental. Dette river i innvollene. På toppen av dette får vi ATP
Sinner, en sanger på utlån fra djevelen sjøl, med ambisjoner om å rokke
ved alt som er snilt og godt på overflaten av moder jord. Hans mørke,
grovkalibrede stemme brøler olmt og fanatisk, han snakker mer enn synger,
han høres ut som personifiseringa av den kommende krigen i helvete mellom
djevelens yngel og urokkelige monsterroboter, hvor det fortapte menneske
er slaver langt langt under solen.
Sjelden har jeg hørt et metalband med en tordenrytme som fillerister meg
slik at jeg blir støl i hele kroppen. Denne ustoppelige faenskapen pumper
gifta i deg på en forbilledlig måte, og når de på låter som groteske "Immum
coeli (everlasting world) også er fengende og melodiske, og har sylskarpe
gitarsoloer som på "Catharsis", ja da er det bare å legge seg flat og la
larveføttene dekorert med piggtråd til "Resurrection machine" rulle
sakte over deg igjen og igjen. Jeg er besatt! |
