Heroes & Zeros
Circles
Heroes &
Zeros Music
Ep
-
2006
Rock Engh Roll 8 september
2006 |
Heroes & Zeros:
Hans Jørgen Undelstvedt, gitar, vokal
-
Lars Løberg Tofte, bass, vokal
-
Arne Kjelsrud Mathisen,
trommer, vokal
Genre:
Norsk Indierock
-
Alternativ Rock
I Rockeweb:
Ep-lista 2006
Webreferanse:
Heroes & Zeros
Anmeldelse: Man blir jo påvirka av det man leser, særlig hvis man leser sakte. I The Rolling Stones Record Guide
makter en musikkjournalist å kalle hele The Moody Blues' karriere for "a
joke". Kanskje skulle jeg latt være å kjøpe noen skiver av det bandet
fordi akkurat den skribenten massakrerte bandet. Men sånn er det jo ikke.
Man må høre musikken sjøl og gjøre seg opp sin egen mening. Alle mennesker
har jo ved fødselen fått tildelt ett stk. hjerne, ett stk. forplantningsorgan, og ikke minst, to
stk. høreapparaturer.
Jeg hadde ikke lest noe om Heroes & Zeros.
Så jeg ble ganske sjokka da jeg skvisa en promo-cd fra en totalt ukjent
Lillesand-trio, som visstnok nå er bosatt i Oslo, inn i spilleren som
akkurat på det tidspunktet i verdenshistorien dreiv og skippa på harde
livet. 3 låter var det på cd-en, og navnet på låtene var, og fortsatt er:
"Cellophane", "My month with Monica" og "Let's carry on into the light".
Jeg tenkte: er det mulig at et band som nesten akkurat har slutta med å
pisse i bleier kan lage så bra rock. Svaret er jo ja selvsagt, men i og
med at Rjukan Rockforum ikke hadde noe spellejobb til dem akkurat da, og
det ikke fulgte med noe slags infoskriv, ble de satt i hylla.
Helt til jeg fikk med meg at vinneren av P3's Urørt-konkurranse anno 2006
het Heroes & Zeros, med låta "Cellophane". Jepp, samme bandet. Samme
bandet vant også Zoom, og fikk spille på Øya og Quart, foruten en megagig
på by: Larm i Tromsø. Utrolig. Hva har disse gutta spist som vi andre ikke
finner på supermarkedet?
Heroes & Zeros er altså en trio. Det skulle man ikke tro. Soundet er
nemlig fyldig, robust, massivt og utbroderende, ja, nesten flytende,
spesielt gitarspillet. Og låtene er innmari gode. Alle de tre låtene på
ep-en de slapp i 2005 er helt sensasjonelt gode. Titler på låtene finner
du et eller annet sted på et tidligere tidspunkt av omtalen, men denne
omtalen handler ikke om den ep-en, som vel var ment som en aperitiff i
forhold til konsertbooking. De la inn en særdeles god søknad sånn sett.
Neida, denne omtalen handler om trioens første offisielle ep, nemlig "Circles".
La meg med en gang si at jeg er gruoppvekkende overrasket over at ingen av
låtene på promoen er med, de låtene var jo forsyne meg så vanvittig bra.
Bandet har valgt å spille inn 5 nye låter. Kanskje de trodde folk allerede
var lei de første låtene de spilte live? Big mistake! Men la oss få dem på
debutskiva da, please! Imidlertid, "Circles" har mer enn nok å by på
uansett.
"Circles" ble spilt inn på ei hytta på sørlandet, på ei uke. Noe av det er
spilt inn i Propeller Music Division, alt er produsert av Thomas Tofte.
Bandet har allerede fått distribusjonsavtale med Sonet/Universal, og har
nådd langt, til unge jyplinger å være.
Så hvorfor er egentlig trioen Heroes & Zeros noe for oss gamlinger som har
hørt det meste siden Elvis' dager? Vel, først og fremst lager de
veldig bra låter. De har kledd låtene inn i et moderne gitardominert
lydbilde som, hvis man skal dra noen referanser, ligger et sted mellom
Janes Addiction ala "Nothing's shocking", Radiohead anno "The Bends" og
Mars Volta/At The Drive-In og...The Db's. Altså temmelig progressivt, men
svært så melodisk likevel. Stemmen til vokalist....tja si hvem det er
egentlig, for alle tre synger, men en av dem har en stemme som ligner på
Perry Farrell i Janes Addiction. Og når vi hører den stemmen svinger det
noe grønnjævlig av dette bandet!
Ep-en inneholder 5 tabletter, og midt i, som nr. 3, får vi en ganske rolig
instrumental, for å roe oss litt ned, og for å gjøre oss sultne til bolk
nr. 2, som er sitrende god og utfordrende. Siste låta, den over 6 minutter
lange "Come home", er som et King Crimson på nok et røvertokt inn i
emolandskapet, med årets norske mellomspill. Låta er episk, bassen kiler
magemusklene gjennom hele greia, det stopper opp, starter... dette er stor
rock dere. Nesten utrolig at 20-åringer pluss fra det blide Sørland kan
varte opp med såpass intrikate greier.
Trioen har jo allerede nok låter til et kort album, og med riktig
lydprosessering blir dette helmax. Go for it - årets ep! |
