Hope I Die Virgin
Sleeping hands
Power
Corporation Records
Ep
-
2008
Rock Engh Roll 1 oktober 2008 |
Hope I Die Virgin:
Martin Aasen, vokal, bass
-
Svein Harald Bigum, gitar
-
Anders Myhre Ekeberg, trommer
-
Jon Arild Eriksen, støysynth (kun med live)
Genre:
Norsk Postpunk
- Shoegazer
-
Støyrock
I Rockeweb:
Ep-lista 2008
Webreferanser:
Hope I Die Virgin
-
På
MySpace
Anmeldelse:
Undergrunnsgutta fra Oslo med det optimistiske navnet er ute med sin andre
ep. De fikk hjelp av Emil Nikolaisen fra Serena Maneesh til å mikse plata
og innspillingen har foregått i Harry's Gym Recording Studio - og la meg
si det med en gang: Hope I Die Virgin har lagd en jævla bra ep!
Nå har jeg akkurat vært på bedriftshelsetjenesten og sjekka hørselen, og
den var jævla bra den og. Skjønner du sammenhengen? Det er klart at man
får god hørsel av å høre på god musikk, som Hope I Die Virgin for
eksempel. Det eneste jeg har å klage på her er at det er for lite god
musikk, dette bandet kunne nemlig glatt lagd en dobbel vinylplate i en
lekker utbrettutgave, som vi rockefanatikere er så himla glad i. Men det
kommer neste gang, helt sikkert.
Med Nikolaisen bak rattet blir det endelige resultatet kvalitetsspikra i
alle bauer og kanter. Helt naturlig å dra inn han da dette dreier seg om
støy, feedback og dystre målrettede klanger perfekt balansert opp mot
overraskende oppegående melodistubber som er inngjerda bak piggtråd og
intens hvit skramling sånn at du ikke finner godsakene før du virkelig
lytter. Vokalist Martin Aasen har forresten en stemme som passer så dønn
perfekt til denne type musikk, han vrir og vrenger på den som et vortesvin
som ikke ha lyst til å forbli i pytonslangens favntak. Samme mann har også
peil på bass, bare hør på det dritfete suget i starten av neste gromlåt,
"Grand rapids". Låtene og troikaen bak dem er i det hele tatt dugende, og
live blir det enda tøffere, når Jon Arild Eriksen løper i gang støysynthen
sin.
Har du et forhold til Serena Maneesh og desslike er dette selvsagt et must
uten forbehold, men skal jeg være uhyre presis vil jeg si at "Sleeping
hands" er som et møte mellom Sonic Youth og Joy Division, eller kanskje
Bauhaus møter My Bloody Valentine med Hüsker Dü i hælene; "Love will tear
us apart" sang Joy Division's Ian Curtis før han vandret, disse låtene,
spesielt suverene "Skeleton coast", får meg til å tenke på han og hans
virke. Det bandets dystre monotoni, pakket inn i de vakreste toner med en
herlig rytme baktungt hengende i lydbildet, kombinert med Sonic Youth mest
skurrende og støyende partier, gir et auditivt bilde av hva som foregår på
Hope I Die Virgins andre ep, den 5 låter sterke "Sleeping hands".
Dette er en obligatorisk lytteprøve for alle som virkelig vil vite hva som
skjer i den norske undergrunnen. |
