Humanzi
Tremors
Fiction Records/
Naz Recordings/Granat
Cd
-
2006/2008
Rock Engh Roll 7 november 2008 |
Anmeldelse:
Humanzi er nominert til "Band of the Year Award" i Irland. Så nå vet du at
Humanzi kommer fra Irland, den grønne øya, som har fostret så utrolig
mange verdensmestere i rock, og er verdensledende i forhold til
folketallet. Disse arbeiderklasseguttene fra Dublin slapp sitt debutalbum,
"Tremors", på Fiction Records i juli 2006, men er først nå tilgjengelig
her i det fjellhøye nord via Naz Promotions og Granat.
"Tremors" er produsert av Nine Inch Nails-trommis Chris Vrenna og Garreth
Mannix, og det er på høy tid at vi nordboere får stifte bekjentskap med
dette freske irske rockebandet. Bandet består av Shaun Mulrooney på vokal,
Colm Rutledge på gitar, Gary Lonergan på bass og Brian Gallagher på
trommer. Kvartetten har de to siste årene vært support for storheter som
Pixies, Foo Fighters og New York Dolls, representerte hjemlandet på
Eurosonic Festival i Nederland, har spilt på de to store britiske
festivalene i Leeds og Reading, og er i ferd med å opparbeide seg en
trofast menighet.
Noen som er glad i bandet
har lagd en side for de på Facebook, og der har de ramset opp artister som
Humanzi visst er inspirert av. Ta dette med en klype salt, for
oppramsingen er ikke kvalitetssikra, men følgende artister skal etter
sigende hatt et ord med i laget da Humanzi formet sin egen spillestil:
Primal Scream, Queens Of The Stone Age, Talking Heads, The Clash,
Underworld, Velvet Underground, The Stooges, Roxy Music, Pil, Depeche
Mode, Can, Joy Division, Daft Punk, Peaches, Mc5, Television, Siouxsie and
the Banshees, The Cure, The Cramps, Kraftwerk, Lcd Soundsystem, Sonic
Youth, The Fall, The Rolling Stones, Bauhaus, The Jesus and Mary Chain,
Led Zeppelin, David Bowie og Brian Eno.
Vel, om Humanzi bare
ligner på noen av disse så burde det være på sin plass å sette et
kvalitetsstempel i panna på de, men jeg synes egentlig det blir feil å
sammenligne Humanzi med noen av de, all den tid Humanzi står meget godt på
egne bein, med sitt eget velutviklede utrykk. Det som først og fremst
kjennetegner Humanzi er et deilig rått lo-fi sound, punkenergi, ganske
dansbare giftige beats, en smule smådesperat vokal, og langt over
gjennomsnittlig gode melodier, med refreng som setter seg som brunkrem bak
pannebrasken. Hvis jeg sjøl skulle få lov til å droppe noen referanser her
ville jeg nok sagt at bandet høres ut som en temmelig harbarka miks mellom
Interpol og Art Brut. Men selvsagt er Joy Division limet som binder ting
sammen her også. Deres suicidale postpunk har en unik innflytelse på unge
rockere fremdeles, selv om Humanzi nok er like inspirert av tidlig New
Order som av tidlig Joy Division.
Humanzi høres egentlig
litt kjedelig ut de første gangene plata spilles, men soundet fanger, og
plata får noen ekstrarunder, og da har skaden skjedd, plutselig sitter de
fleste låtene limt fast i skallen. Åpningslåten "Diet pills and magazines"
strutter av partyvokal og allsangmuskler, og komp og gitar er grisetøft!
Slik fortsetter det egentlig gjennom store deler av plata, og bare på et
par tre låter senkes øvre grense for melodisk teft, men det er likevel
tøft, for vi får en bråte med gnistrende gitarsoloer og et pottetight komp
med blytung bass og ekstatisk tromming.
På tide dette bandet inntar de store scenene her hjemme også, det vil
garantert skape "Mass hypnosis (Psychosis)"! |
