Rockeweb
 Plateanmeldelser		          
         
         
         
  #   A   B   C   D   E   F   G   H   I   J   K   L   M   N   O   P   Q   R   S   T   U   V   W   X   Y   Z   Æ   Ø   Å
Hypnos 69
The Eclectic measure
 Elektrohasch
Cd - 2006




 Rock Engh Roll 10 juli 2007		 Hypnos 69: Dannet 1994 i Diest, Belgia. Navnet er hentet fra den greske oldtids guden for søvn og underbevissthet.
Medlemmer: Steve Houtmeyers, gitarer, vokal, div. - Tom Vanlaer, bass, hammond, div. - Dave Houtmeyers, trommer, synth, div. - Steven Marx, saksofon , klarinett, div.
Genre: Belgisk Progrock - Folkrock - Spacerock - Jazzrock
I Rockeweb: 2006
Webreferanser: Hypnos 69 - Elektrohasch

Anmeldelse: Det er aldri noe moro når et band som tilsynelatende er i fin oppdrift plugger ut og sier stopp. Denne nye sterke plata til den belgiske kvartetten Hypnos 69 ble gitt ut i oktober 2006, et par måneder seinere skriver bandets lederfigur, Steve Houtmeyers, på sin belgiske hjemmeside at showet er over for denne gang, ja han forteller i tillegg at showet ikke har vært i gang de siste 12 månedene. Mangel på tid, interesse, motivasjon og en generell kompromissløshet - muligens innen musikkbransjen - er årsaken sies på websida, men at han jobber med et nytt prosjekt, som det virker litt tvilsomt om kommer i rett gir med det første.

Kan hende er det indre spenninger i bandet som har dratt musikk og tekster i mer dyster retning. For mørkere har det blitt, men samtidig mindre psykedelisk og stonerrocka. Det er akkurat som skyene har lettet litt, lydbildet er mindre komplisert og mer melodisk, på godt og vondt. Bortsett fra noen små avstikkere innom folkrock, jazzrock og spacerock så har Hypnos 69 i det store og det hele trådd frem fra tåkeheimen som et relativt greit definerbart progrockband.

Det er egentlig ganske tragisk at dette bandet har gitt seg nå, for "The Eclectic measure" er en skikkelig godbit. Her finner du gromlåter, og de kommer tett som hagl. Pink Floyd har vært fast innslag på den musikalske menyen for gutta i denne kvartetten siden de var smågutter, det tør jeg banne på, og det har ikke forandret seg siden forrige plateslipp. Hør bare på nydelige "Deus ex machina", som avslutter plata; saken er som snytt ut av nesa på "Shine on you crazy diamond". Ellers høres de innimellom ut som briljante James Band fra Kristiansand, og da særlig de få gangene de tar i litt, som på tittelkuttet. Ellers hører vi en låt som vil passe utmerket for fans av Marillion og Fish, nemlig "Forgotten souls".

Jeg var såvidt innom folkrock tidligere i omtalen. Platas vakreste spor kunne vært laget av Nick Drake for 40 år siden, bortsett fra at det er en instrumental. Låta heter "My ambiguity of reality", med nydelige fløytepartier og det hele. Så fortsetter det med en låt trønderske Seid kunne gjort, "The Antagonist", samtidig en av de mest støyende låtene på plata. I "Point of no return" er dem til og med på rockern og jeg minnes en vinylplate jeg spilte for et par dager siden med Genesis som heter "Wind and wuthering" fra 70-tallet. Hypnos 69 leker seg med inspirasjonskildene sine, men tillegger så mye egenart at det aldri blir for close to the real thing, blant annet fordi de drar på med fiolinsoloer og sånne ting. Det er ytterst kapable musikere vi snakker om her, og mer og mer tragisk blir det at de har gitt seg. Men, men, vi får håpe Houtmeyers drar i gang sitt nye maskineri og leverer et nytt lite mesterverk om ei beite. Inntil da - kos deg med "The Eclectic measure"!
Hypnos 69
The Intrigue of perception
 Elektrohasch
Cd - 2004




Rock Engh Roll 31 oktober 2005		 Hypnos 69: Steve Houtmeyers, gitarer, vokal, div. - Tom Vanlaer, bass, hammond, div. - Dave Houtmeyers, trommer, synth, div. - Steven Marx, saksofon , klarinett, div.
 Genre: Belgisk Stonerrock - Progrock - Spacerock - Psykedelisk Stonerrock - Jazzrock
I Rockeweb: 2004

Anmeldelse: En pakke med plater fra tyske Elektrohasch i München har åpnet opp nye og ukjente musikalske verdener for meg. Jeg har alltid vært glad i musikk som strekker seg langt inn i sjela på det følelsesmessige plan eller eksperimentell musikk som strekker seg utover mot universets ytterkanter. På 90-tallet var det meste prøvd i rocken, et nytt trekk i rocken var å fusjonere stilarter. Et norsk band som valgte å tråkke opp nye stier istedenfor å følge gamle merkede med røde T-er risset inn i trær og steiner het Motorspycho og kom fra Trondheim. De eltet sammen en deig som inneholdt ingredienser fra 60-tallets psykedelia, fra 70-tallets progrock og heavy metal, bandet utfordret sine låter med en jazzmusikers avante trang til å skape noe flerdimensjonalt og spennende hinsides det forventede.

Lite visste jeg at det fantes et motstykke til Motorpsycho i Belgia. Heldigvis oppdaget Elektrohasch Rockeweb og sendte i veg en ladning med utfordrende musikk. Nå vil en ydmyk skribent gjerne hjelpe andre til å oppdage musikk de ikke ante eksisterte og som man knapt nok kan tro er mulig å lage - så spesielt er nemlig bandet Hypnos 69 fra Diest i Belgia.

Kvartettens line-up inkluderer vanlig utrustning som gitar, trommer, bass og vokal, men de bruker også saksofon, klarinett, synt, hammondorgel, barytongitar, theremin, mellotron og diverse andre eksotiske dingser. Fundamentet i musikken er en tungtfordøyelig massiv masse av herda stålrock som de demonterer etter en resept tatt ut av læreboka, en lærebok de har skrevet selv.

I løpet av den snaue timen skiva varer får vi også auditiv nærkontakt med jazzsoloer spilt på saksofon, psykedelia fra sengekanten, progressive bandasjerte passasjer som minner om Pink Floyd - bandet gjør stadig Floyd-låter live, som "Set the controls for the heart of the sun", ja, de loddbefengte stonerriffa slipper løs den innestengte djevelen bandet har stengt inne i symfoniske eller dvelende lydlandskaper som var på veg mot Proxima Centauri eller nervetrådene i bukspyttkjertelen din, som noen vil kalle spacerock, eller relativt lette og lyttervennlige saker som låta "Third nature", egentlig en sviske i Hypnos 69-sammenheng, men samtidig også en låt som viser bandets melodiske kraft - før de etter ca. ett minutt drar på med en skikkelig skarp gitarsolo som river deg opp fra en avslappende drøm on reker på flukt i en fluktstol.

Det finnes ingen begrensninger i Hypnos 69s musikk, bare muligheter. Du kan tolke musikken som du vil eller bruke den som du vil, det er bare deg selv som setter grenser for hvor langt inn i sinnet ditt du vil slippe musikken til den greske guden for søvn og underbevissthet. Disse belgiske virtuosene har gitt deg musikk du kan utforske og dybdeanalysere i årevis, eller du kan bare lytte og digge.

Vil du ikke sjekke opp Motorpsychos belgiske søster har du all grunn til å svime rundt resten av livet med følgende spørsmål til alle du kjenner: Hva skjer a?