I Farm
IV
Go Kart
Records Europe
Cd
-
2006
Rock Engh Roll 22 mai 2006 |
Anmeldelse:
Trioen I Farm befinner seg mesteparten av tida i New York Citys rockemekka
i Williamsburg, Brooklyn, når de ikke er ute og turnerer, noe de gjør
ofte. Gutta hviler ikke mange timene før de er i gang igjen med en ny
opptreden. Deres siste turne i Europa fant sted mellom 3. mars og 1
april., da de gjorde usannsynlige 20 konserter (de spilte blant annet på
The Packhorse i Leeds).
I Farm er etter alt å dømme det beste bandet du
aldri har hørt om, eller, for å si det med presseskrivet: er du nysgjerrig
på å vite åssen soundet til Descendents er hvis de hadde gått til sengs
med Slayer? Jeg har min egen konspirasjonsteori her. Jeg er rimelig
overbevist om at I Farm egentlig er resultatet av et møljeknull mellom
Minutemen, Black Flag, Fugazi, Primus og Henry Rollins Band. Kjært barn
har mange navn veit du, og dette New York-bandet har i løpet av kort i
spilleren blitt et kjært barn for meg, selv om ungen skriker som ei måke i
havsnød og er sinna som en veps på feil side av stuevinduet. I dagens
genrehybridverden tror jeg rett benevnelse på I Farm er punk metal. For de
spiller punk, men de spiller jaggu metal også. Derfor.
"IV" er bandets fjerde utgivelse, det andre på Go Kart Records. Labelens
hovedsete er i New York, men det har blitt oppretta en europeisk
datteravdeling også, som ligger i Mannheim i Tyskland, og det er derfra
mitt eksemplar kommer. I Farm er nok overlykkelige over at Go Kart fattet
interesse for musikken deres. De to første platene deres traff få
mennesker uten selskap i ryggen til å markedsføre eller promotere, men
bandet klarte likevel å selge 5000 eksemplarer av sine to første album,
mye takket være sin massive konsertvirksomhet, jungeltelegraf og...det
enkle faktum at det er vanvittig bra band vi snakker om her.
"IV" følger opp tredjeskiva "I Farm is lying to be popular", et album jeg
ikke har hørt, men jeg sitter og hører på oppfølgeren nå, og er ganske
imponert. I forumet på hjemmesida til bandet er det en kar som mener plata
er noe dritt, fordi han ikke husker noen riff osv, hvorpå bandet selv
repliserer at vedkommende umulig kan vite det, da plata ikke var utgitt da
innlegget ble skrevet. Et morsomt forum altså, veldig levende. Og
innlegget ble da også kraftig imøtekommet av en kar i et ikke ukjent tysk
metal-magazin, som har fått plata til omtale, og som tydeligvis
konkluderer sånn jeg gjør, nemlig med at I Farm har gitt ut en
ildsprutende rockeskive i skjæringspunktet mellom punk og metal.
Plata inneholder 14 låter. Mange av dem er ganske korte, bare over
minuttet lange, eller korte om du vil, men det rare er at det er på de
korte låtene de eksperimenterer med soundet sitt. Og blant de korte har
jeg funnet min lille favoritt, "Dolphin fight". På minimalt med tid rekker
de å dra en hysterisk vrengt gitarsolo som kunne sklidd rett inn på et
hvilken som helst Hüsker Dü eller Butthole Surfers-album. Under
gitarsoloen ligger et metallisk, hamrende komp, med en temmelig typisk,
men overveldende vokal struttende av jernvilje på toppen under det, ikke
sant. Sånt er det mye av på denne plata du. Er du Zappaholiker vil du også
finne mye rått gitarspill her som minner om sjefen, dog fremført i et noe
høyere tempo. I det hele tatt.
Den nye plata til Josh Carothers, John Meredith og Arun Chaudhary er
plagsomt bra! |
