I Was A King
Losing something good for something better
Happy Soul/Musikkoperatørene
Cd
-
Minialbum -
2007
Rock Engh Roll 15 august 2007 |
Anmeldelse:
Tenk deg en gloheit sommer. 40 mørkerøde varmegrader når du legger deg om
kvelden. Du har tjukk vinterdyne i senga. Før du har telt opp de
obligatoriske 17 sauene du vanligvis gjør før du sovner merker du at dyna
har blitt noen liter tyngre og du har blitt noen liter lettere. Altså har
du svetta. Fordi det er varmt. Men du har en vifte på nattbordet ved siden
av senga som du ikke har slått på. Vifta gir deg en omgang med nyføna
frisk luft. Ikke akkurat kald. Ikke akkurat varm. Men frisk. Sånn er
musikken til I Was A King også. Frisk.
I Was A King har gitt ut sin debutskive, "Losing something good for
something better", midt i verste vinterkulda i januar 2007, men jeg hører
den først nå, på sommeren, og det er sommermusikk det er. Og kalle I Was A
King et band er kanskje å legge på litt for ukjente, for egentlig er det
bare låtene og stemmen til Frode Strømstad. Han har fått hjelp av Emil
Nicolaisen fra Serena Maneesh på bass og trommer, og Emil og selveste Sgt
Petter Folkedal i innspillingsprosessen. Men først og fremst er det altså
Frode Strømstad. Fra Egersund.
I Was A King er overskuddspop; vidunderlig rockinfisert indiepop med aner
tilbake til The Beatles, The Db's, Big Star og The Velvet Underground, men
pop spilt på en sånn passelig skrudd og smart måte som Grandaddy, The
Flaming Lips, The Apples In Stereo, Elliott Smith, The Moldy Peaches,
Mercury Rev, Sleepy Jackson, Guided By Voices og norske artister som Savoy og Frode Fivel
spilte på da de befant seg i den musikalske flytsonen. Denne miniskiva
bestående av 10 minilåter med en total spilletid på 17 minutter er kanskje
det endelige beviset på at god pop egentlig er rock forkledd som fengende
pop med rocka lyd.
Den mest krembesudla poppastillen her er nok evergreensfikserte "Make it
clear". For en nydelig låt du, med herlig fuzza gitar dosert med
vakumforsterker direkte inn i øretrompetdysa, et sugent og skranglete
bakgatekomp, og med den artige, smålyse og særegne stemmen til Frode på
topp. Når turbofuzzen settes i gir og refrenget nærmer seg klimaks løfter
faktisk taket seg her hjemme hos meg. Det må du fortelle Frode. Frode som
lager låter som er både søte og sure. Disse låtene ble fremført live
vinteren 2007, da med supplerende musikere slik at I Was A King virkelig
ble et band.
Kom plutselig på at dette ligner litt på Teenage Fanclub også. Håper det
kommer mer fra denne Frode Strømstad! |
