Insense
The Silent epidemic
Black
Balloon Records
Cd -
2007
 |
Insense:
Tommy Hjelm, vokal, gitar
-
Martin Rygge, gitar, kor
-
Ola S. Hana, bass, kor
-
Truls Haugen, trommer
Genre:
Norsk
Metal
-
Metalcore
Låter: Welcome whore
-
Deeper nail
-
The Erosion of Oslo
-
Yearning
-
Skinned of pride
-
The Worst is yet to come
-
175.000
-
A silent epidemic
-
The Pendulum knife
-
Time wounds all heals
I Rockeweb:
2007
-
Metal
-
Norsk
Webreferanse:
Insense
  |
Lukk øya og lat som om du
ser på en westernfilm, og inne på saloonen står en desperado som fekter
med dobbeltløperne og truer med å avrette alt som beveger seg hvis han
ikke får kveldens omsetning i baren levert i et colthylster før vingeslaga
til flua på veggen bak pianisten rekker å kaste skygge. Skurken har en
hølmaskin i hver hand og et par ekstra i bootsa for sikkerhets skyld,
pluss en hagle på ryggen i tilfelle. Du tenker selvsagt at siden kameraet
fokuserer på inngangspartiet i saloonen så vil det straks storme inn en
durkdreven sheriff og bombardere banditten med alt annet en løskrutt. Men
sjokkerende nok så stormer isteden den japansktalende Godzilla inn med
huet til sheriffen under armen og skriker så trommehinnene dine blir
rødglødende på sekundet. Deretter drar han skalpen av sheriffen, lar det
renne ut et snes veslevoksne granater, før han vrenger frakken sin til
sida og trekker frem en svart kanon. Sånn starter denne plata, føles det
som, og det hjelper ikke å lukke øya, for musikken er der likevel.
Tommy Hjelm og co kommer fra Ski i Akershus og bandet er ute med sitt
tredje album nå i 2007, denne gang på Black Balloon Records, hvor også
kongebandet El Caco hører hjemme. Insense er omtalt i denne weben
tidligere, da de ble presentert på den Langhus-baserte indielabelen
Mas-kina Recordings i forbindelse med samleskiva "Follo for faen!", som
viser til fulle hvilket vanvittig bra rockemiljø som finnes i området, og
kanskje tar Insense opp arven etter selveste Dimmu Borgir og Mayhem, som
også kommer fra samme området, og en rekke andre grufullt bra metal og
hardcore-band, som Rumble In Rhodos og Infidels Forever.
Selv om nabolabelen Mas-kina Recordings har jobba litt med Insense så ble
bandets debutalbum i 2002 gitt ut på den amerikanske labelen This Dark
Reign, og plata med møtt med ovasjoner i US og Europa. De var faktisk også
med på en annen samler i 2002, på nevnte This Dark Reign, med navnet "From
hell". Neste album het "Soothing tortur", kom ut i 2005, og ble gitt ut på
Black Balloon Records her hjemme og Candlelight Records i statene. I denne
perioden har det vært noen utskiftninger i bandet, men bandets låtskriver,
produsent, gitarist og vokalist, Tommy Hjelm, har vært fast inventar hele
tiden. Det har også den andre gitaristen i bandet, Martin Rygge, kan jeg
lese meg til på bandets headquarter, i denne sammenheng også kalt
hjemmeside (har ikke fått noe presseskriv).
Som jeg antyder i åpninga av denne omtalen så blir du kjørt temmelig hardt
med en gang, og siden blir det kanskje ikke verre, men intensiteten holder
seg plata gjennom. Insense spiller en type metal som har tatt opp i seg
det beste i Follo-rocken, nemlig en ekstatisk og hyperventilerende miks
mellom aggressiv metal og riffinfisert hardcore - sånn at det blir
metalcore. Det finnes sikkert en drøss med band på planeten vår som
spiller sånn musikk, men det som slår meg litt er at de høres ut som en
løpsk og krakilsk utgave av Sepultura, de har mye Tool i seg, spesielt på
låta "Deeper nail", kanskje litt Fear Factory, uten å være så
industrielle, litt Machine Head, med en sunn dose inspirasjon intravenøst
injisert fra utallige dødmetallband.
Nå har jo ikke jeg hørt de forrige Insense-skivene, bare låta på den
samlern, men har de vært i nærheten av nivået på denne skiva tidligere
burde de allerede ha vært konger på metalhaugen, for dette er svinebra!
Kjører du på med desibel her og lar skiva gå på repeat et par døgn i
strekk er du nødt til å bli sinnsyk, og jeg mener det positivt, for dette
er laget for å engasjere deg, ikke for å få deg til å sovne. Sovner gjør
du definitivt ikke, noe man ofte kan gjøre av plater som dette, for ofte
er fyrverkeriet brukt opp i løpet av de to-tre første låtene, eller
spilling, arrangementer eller lyd blir såpass frustrerende å lytte til
etter noen gjennomhøringer at plata fort havner i bytteboksen.
Så er ikke tilfelle med "The Silent epidemic". Tommy Hjelm har laget 10
låter som inneholder så mye aggressivitet, varierte temaer, intens
musisering, bombastiske riff og drepende godt vokalarbeid at plata tåler å
bli spilt om igjen og om igjen. Det er bare det at plata tømmer deg for
energi så du må sette den inn i hylla innimellom, og når du spiller den
igjen blir man liksom kjent med plata på nytt igjen. Lyden er således grom
og pikant her, det er Tommy Hjelm som har produsert sjøl skal vite, og det
er nok ingen bakdel å gi ut plata på Black Balloon Records, for det andre
store bandet på etiketten, El Caco, er heller ikke nettopp kjent for
dårlig lyd.
Det er vanskelig å plukke ut favorittlåter på en så helhetlig gjennomført
metalgodklump som dette, men vi kommer ikke utenom førstelåta, "Welcome
whore", som tar deg med storm umiddelbart; nevnte "Deeper nail", med sine
Tool-partier, er også enorm; videre er The Erosion of Oslo helt prekært
sjukelig bra, dødmetall for viderekommende, hvor du også får høre litt av
den koringa som det står at et par av de andre gutta bedriver på plata -
her i fin skrikeduell med Hjelm himself; og sist men ikke minst, "Skinned
of pride", som er en litt seigere sak, på kanten til up-tempo grønsj, for
å bruke et meningsløst utrykk, men når Hjelm legger på vokalen sin er vi
definitivt i metal-landet igjen. Jeg kunne ramsa opp flere her, som den
brutale og rasende, men ganske korte "175.000", hvor Hjelm sannsynligvis
skriker jævligere og lenger enn på noe annet sted på plata, selv om det er
platas korteste spor.
Selv om de gir deg litt ro i noen sekunder med akustisk gitar og piano på
et par av låtene så er "The Silent epidemic" først og fremst en flodbølge
av fenomenal metalcore!
Rock Engh Roll 11
september 2007 |
|
