Intourium
Balls and glory
Ep
-
2006
 |
"Balls and glory" er navnet
på Intouriums nye ep, den andre de gir ut på 10 år. Kvartetten fra Larvik
startet opp som de fleste andre band i Larvik i musikkhuset i Kongegata 1.
Nå har de flyttet ut derfra og øver et annet sted i Larvik. Øving og
konserter har det blitt nok av for gutta, ja flere hundre konserter har de
gjort sier de, og det er helt åpenbart at disse gutta virkelig prøver å
breike gjennom både som liveartister, i media og som plateartister. De
gjorde det ikke med forrige ep, "I need you" fra 2003, og skal jeg være
ærlig så tror jeg ikke de gjør det med "Balls and glory" heller.
Dette blir jo min helt subjektive vurdering, men jeg tror de faller mellom
to stoler, de lager nemlig ikke fengende låter nok til å bli et populært
popband, og er ikke tøffe og harde nok til å få respekt nok som et
hardrockband, men musikken de lager kan karakteriseres som hard pop, eller
bløt rock, alt ettersom hva du ønsker å kalle det. Det er det ene, men det
andre, og kanskje det største problemet, er at de ikke er noen gode
låtskrivere, og det hjelper liksom ikke at de er blitt flinke til å
spille, uansett om de har øvet i 10 år i Kongegata eller på østkanten av
Larvik
I tillegg er soundet livløst og totalt uten skarpe kanter. Pianointroen,
trommemaskina og synthgitaren vi får høre i "Growing" setter en standard
for resten av plata som i alle fall for min del er totalt ødeleggende for
enhver lyst til å ta frem igjen ep-en. Det er faktisk veldig lenge siden
jeg har fått noe så smakløst for omtale til weben min. Det hjelper litt
når de drar på litt, da høres de ut som en blek utgave av Counting Crows,
men det varer ikke så lenge, før de er tilbake i det smakløse igjen.
Jeg skulle ønske jeg kunne finne noe mer positivt å si, men jeg finner
ikke noe, og med tanke på at disse har holdt på i hele 10 år så er det
nærmest en bragd å servere noe så syltynt som dette. Jeg prøvde å være
positiv til den første ep-en, men denne gang må jeg si det akkurat som det
er, nemlig at gutta burde ta samling i bånn og finne ut om de skal være et
popband eller hardrockband, og så må de gi litt mer faen, og kanskje
fortsette på det sporet de befinner seg på i låta "Crave", der er det
nemlig tilløp til et riff som ligner på det vi kaller rock.
I presseskrivet forteller bandet oss at de er sinte på norsk musikkbransje
og at de er lei norsk jantelov, de vil gjøre opprør mot den. De burde
heller gjøre opprør internt og spille inn opprørsk musikk som har litt
sjel så tenker jeg de blir hørt, i alle fall hvis de setter seg ned for å
komponere låter det går an å huske etter 10 spillinger. Sorry, dette var
ille, og det blir jo tragikomisk når de kaller plata si "Balls and glory"
og det er avbildet en eldre mann med et et eller annet som fyker gjennom
skallen og kommer blodig ut på andre sida. Det er ikke mye som minner om
baller, ære og blod her.
Rock Engh Roll 5 november 2007 |
Intourium
I need you
Ep
-
2003
|
Larvik er ikke altfor langt fra
Rjukan, og derfor er det ekstra gøy å få en ep i posten for
evaluering. Intourium er etter eget utsagn fire sunne gutter i 20-årene. Jeg visste det ikke før i dag, men ettersom de er fra Larvik
er de visst avlet opp på samme gressfrøene som Briskeby, Tuesdays, Corbin og
Drama (!!!!). Det kan forklare bandets teft for den gode melodi. Gutta bor vel
nærmest i øvingslokalet for det er etter Intouriums egen oppfatning
ingenting å gjøre i Larvik. Så så gutter, det er nok å gjøre, tenk bare på danskeferja og
Farris vannet, der kan dere bade.
Navnet Intourium ville vært typisk for et heavyband, og de
har tidligere vært det også, da under navnet Sanatorium, men de er
avgjort ikke noe tungrockband nå. Snarere er de et helt streit
popband, med fokus på forfriskende refrenger og bløte riff med en
dæsj orgelspilling i ny og ne. Bandet prøver å finne et lydbilde som
passer på konsert, i radio og i cd-butikken. Av en eller annen grunn
popper plutselig navnet REO Speedwagon opp i huet mitt når jeg hører
Intourium. Synes faktisk de ligner litt på noe det gjorde en gang i
tiden.
Det er også litt boyband over dem, noe som kanskje
indikerer at de ikke har valgt en altfor alternativ rute på sin veg mot
stjernestatus. Sikkert meninga det, for når man legger utrolig med tid,
penger og arbeid i noe så hadde det jo vært koselig om noen kjøpte
produktet. Åpningsslåta "I need you" er praktfull i så
måte. Den har et nynnbart refreng og et hoppende orgel som man vil
huske herfra til Månen. Siden kommer "Be there", som også er
en fin melodi. Jeg ser for meg hyppig radiospilling i P3 hvis de får
snusen i den. Forøvrig lekker synging av Tonje Sannes på denne låta.
"Waking up" er en låt som med riktig markedsføring kan ta
dem til himmelen, om ikke tilbake igjen, noe som kan bli en utfordring.
Men du verden for en lekkerbisken! Den er
ultrafengende, og viser at disse gutta har nok av låtskrivertalent. Her
er det orgelet, eller synth om du vil, som skaper en uimotståelig
pop-perle. Kanskje litt i overkant klissete for min del, men bevares -
man skal da tjene litt penger også.
I alle fulle fall så er Intourium så stappfulle av talent, at uansett om
de velger å spille heavy eller boybandpop,
vil de klare å rydde en sti gjennom mediajungelen, og sannsynligvis
selge masse eksemplarer av sine plater.
Ep-en avsluttes med en låt som kunne vært hentet fra backkatalogen
til Westlife. Hver enkelt får avgjøre om dette er noe for dem, men
imponerende er det uansett av ungguttene fra Vestfold, selv om jeg
personlig sliter med akkurat den utgaven av bandet.
Intourium er: Johan Sannes, sang; Roy Holmes, gitar; Audun Mangelrød,
trommer; Endre Balchen, bass.
PS: Hvem er det som spiller så flott på synth/orgel da gutter? Står ikke
oppført noen steder liksom.
Rock Engh Roll 5 mai 2006 |
|
