Nederlandsk musikk har aldri vært "stort" verken i Norge eller på hitlister. For smalt? Kanskje, men også lite omtalt de gangene treskolandet produserte band som fortjente oppmerksomhet. Historisk sett har jo ikke Nederland vært veldig i vinden.

På 70-tallet hadde vi den utmerkede pub/punk-rockcomboen Bintangs og prog/blues gruppa Livin' Blues samt utmerkede Frijid Pink og deres fenomenale versjon av Animals' "House Of The Rising Sun".

På 80-tallet var det rimelig stille, mens 90-tallet produserte en del band i aller ypperste klasse. Bettie Serveert, Daryll Ann og The Choice var alle band som hadde fortjent et bredere publikum, men som alle leverte flotte plater helt uten internasjonalt oppstuss av noen art. Dessverre!

Kanskje det aller beste nederlandske bandet noensinne, JOHAN, leverte kun ei eneste plate på 90-tallet.Til gjengjeld er denne helt fenomenal, og ei av 90-tallets helt umistelige rockeplater uansett sjanger og geografisk tilhørighet.

På midten av 90-tallet begynte voldsomme rykter å gå om ett nytt nederlandsk band på websider i USA. Sites som "Popsided", "Amplifier", "International Pop Overthrow", og "Not Lame" hadde alle plukka opp snutter med bandet, og var over seg av begeistring.

I Nederland drev bandet på med konserter til utsolgte hus, og litt graving i historikk avslørte at gjengen starta opp under navnet Visions Of Johanna (Bob Dylan), og at de i 1995 skifta navn til Johan etter Johan Cruyff (og vet du ikke hvem det er så kan du finne på noe annet!).

For en smalt interessert tulling i Norge var alt dette selvsagt godteri, og man skrev sporenstreks etter plata som i 1997 var plukka opp av SpinART i USA (originalt på Excelsior i Nederland). Not Lame responderte umiddelbart, og like etter lå "JOHAN" i postkassa!! Plata er, og her overdriver jeg ikke, totalklassisk!!

Kan du tenke deg en mix av Posies fra "Amazing Disgrace", Hüsker Dü fra "Warehouse" og britisk gitarstrum ala Ride og Wedding Present vet du hvor dette bærer hen. Flotte melodier hvilende på en vegg av vridde gitarer med nok akustiske pauser til at enhver rekker å trekke pusten.

Det å plukke ut enkeltlåter er egentlig tøys, men vil du høre denne på en lyttestasjon i kvalifisert sjappe anbefales at du programmerer inn låtene 1-2 og 5. De to første er, om du kan tenke deg det, tette indielåter som blomstrer opp via de vakreste refrengene på denne sia av Lemonheads, mens den siste er jangly POP med faset vokal som i refrenget låter som et kirkekor med romklang oppå en vegg av gitarer.

Det ble ikke mere JOHAN etter denne plata, men gjør deg selv en tjeneste: Gå gjennom ild for å få inn denne, du vil aldri angre!

RELATERT LYTTING:
Posies: Amazing Disgraze
Hüsker Dü: Warehouse: Songs and Stories
Wedding Present: George Best
Ice Cream Hands: Memory Lane
Traffic Jam
Ride: Alt!

Bjarne Johansen 22 november 2006