Jørgensen
Paradise residenz
Music For Records
Cd
-
2010 -
På
MySpace
Rock Engh Roll 30 juli 2010 |
Anmeldelse: "Paradise residenz" er tredje
lansering fra Per Jørgensen, en Bergensmann som gir ut sin nye plate på
byens egen label Music For Records. Jørgensen kunne glatt livnært seg som
restauranteier og finansmann, men han har flere talenter som han sikkert
også kunne levd av med litt hell, nemlig musikken.
Jørgensen sitt
bidrag til rockens trofaste lyttere dreier seg først og fremst om hans
drivende gode stemme, som jeg må innrømme tok meg med stiv kuling.
Jørgensen har en småhes, laidback, lidenskapelig, og til dels mørk og
melankolsk stemme. Musikken på denne plata ligger i omtrent samme
stemningsleie, og legger seg midt mellom Roy Orbison, Nick Lowe, Richard
Hawley, Frode Fivel og The Travelling Wilburys.
"i was 17, you
were sweet 16, but the air was 33, yeah the air was 33, and you belonged
to me" (fra Marathon")
Uten gode venner hadde vel ikke Jørgensen kommet langt med
kun sin stemme, men på samme måte som en Joe Cocker så har Jørgensen
funnet et arsenal av krumtapper i musikkmiljøet til å bistå seg og sine
særpregede vokale evner. Ja, han har til og med funnet noen som vil skrive til dels
fantastisk fine låter for seg også. HP Gundersen og Kato Ådland har
broderlig delt låtskrivingen på denne plata for Jørgensen. De samme
spiller også gitarer, keys og bass. Med er også Lars Lundvall på gitar,
Bjørn Kåre Rambjør på trommer og Mari Persen på violin og
strykerarrangement, for å nevne de mest fremtredende her. Plata er
forøvrig produsert av The Sensible Twins og spilt inn i Gjøa Studio,
Bergen og i Brasil, ja nettopp i Paradise Residence.
"i sing a
brand new song, i bang a different drum" (fra 11 reasons")
Det er en
skikkelig vennetjeneste HP Gundersen og Kato Ådland gjør for Jørgensen
her. De "gir" bort låter som jeg er temmelig sikker på de kunne fått stor
suksess med under eget navn eller egne prosjekter. All honnør til dem for
det! Men det er likevel Jørgensen sin plate dette, og jeg forstår godt at
han fikk solide kritikker for sin forrige plate, "Headwaiter", som ble
utgitt på det britiske selskapet Market Square Records i et samarbeid med
Tim Rose, om låtkvaliteten var like høy som på "Paradise residenz".
Med Jørgensens fenomenale stemme og musikernes udiskutable kvaliteter
får man følelsen av å høre på klassisk rock fra tiår tilbake umiddelbart, og stemmen blir også
akkompagnert av en like klassisk rockestemning fra tiår tilbake - og
sannelig finner man minst en håndfull låter som sier pang i sikringsboksen
til alle som har spilt en knitrende vinylplate fra 60- og 70-tallet! At
gitarsoundet høres ut som klassisk Neil Young på flere av låtene er heller
ikke noe vi gråter for.
"breaking up instead of breaking down"
(fra "Learn my part")
En adekvat avslutning på denne omtalen kan jo være å droppe noen
låttitler som har satt lett synlige spor etter ganske mange
gjennomspillinger. Vi kommer ikke unna storveise komposisjoner som "Stars
are on the ground", "11 reasons", "Marathon" og "Queen of Jerusalem".
Dette firkløveret står i en klasse for seg selv, og det er også ganske
rolige låter. Samtidig er det flere uptempo-låter, som kanskje ikke er så
klassikerbefengte, men som er ganske muntre og underholdende, som "I'm
loosing everything" og "Back in time". Dessuten, låt nr. 1, "The End of
history" kunne lett fått plass i det nevnte firkløveret hvis det hadde
vært plass, og den eneste kjedelige låten på plata er den siste, låt nr.
10, og jeg er ikke så sikker på om den er kjedelig heller når det kommer
til stykket. Ikke verst det gitt, så dette er en plate du kan kose deg med
i mange år fremover for det virker som den består av ganske slitesterkt
materiale. |
