Dan
Kristofferson
It's cold tonight
Nordic Records
Cd
-
2009 -
På
MySpace
 
Rock Engh Roll 3 august 2010 |
Anmeldelse: Dan Kristofferson kommer
opprinnelig fra Kvinesdal. Kristofferson skrev allerede som 12-åring dikt
som havnet på trykk i lokalavisa, og kvalitetsartister som Elvis Presley,
Neil Young og Tom Waits inspirerte han til tonesetting av litteraturen.
19 år gammel flyttet han til storbyen og ble raskt oppdaget og tatt
vare på av Lillebjørn Nilsen. Det var verken Kristoffersons dikt eller
tonesetting som trigget et samarbeid, men først og fremst Kristoffersons
sangstemme.
Dan Kristofferson har en fenomenalt flott stemme. Tenk
Tom Waits. Tenk Eric Matthews. Tenk Paal Flaata. Stemmen er sår, sakral,
dyp og klangfull, og skiller seg lett ut blant 1000 andre.
"It's
cold tonight" er den 26 år gamle Dan Kristoffersons debut. Han har skrevet
alle de 10 låtene på plata sjøl, og han synger selvsagt sjøl. Han spiller
også flere instrumenter, men har også med seg et lag med kjente og dyktige
musikere i et backingband som kalles The Rusty Cages. Der finner vi blant
andre gitaristen Kenneth Ishak, Lillebjørn Nilsen på fele, og organisten
Håkon Møller.
Plata starter imponerende bra med låta "These times".
Det ligger litt i lufta at soundet ligner på Midnight Choir og spesielt
albumet "Amsterdam stranded", og det gjør det. I tillegg til at det er en
rått fin melodi så får vi høre ganske 70-talls og Jon Lord-inspirert
hammond-orgel fra Møller.
Videre får vi servert et særdeles
melankolsk og sårt sound, som følges av tekster med like følelsesladet
innhold. Låta "In loving memory" handler for eksempel om farens bortgang.
Noen av låtene stopper nesten helt opp og begynner å gråte.
De
beste låtene er de hvor det etableres et driv, og hvor musikerne har noe
rytmisk å jobbe med. "Golden dreams" og "A cure" er gode eksmpler på det.
Flere av de andre blir rett og slett for stillestående, såre og
personlige, og melodiene er heller ikke så originale at jeg klarer å
skille de i særlig grad fra hverandre. Dette gjelder ikke tittelkuttet,
som er en meget fin låt, og hvor Nilsen disker opp med prima felespill.
På "I'll start again" har Kristofferson funnet en bra musikalsk
plattform for musikken sin; der får han brukt sin nydelige stemme perfekt,
teksten er åndelig, sår og tematisk; bandet rocker lett i bakgrunnen og
hammond-orgelet til Møller sørger igjen for feelgoodstemning i stua.
Dessuten får vi en gitarsolo, noe det burde vært mer av. Låta fremstår som
platas beste blant flere gode.
Jeg føler at det er noe uforløst
over Dan Kristofferson som låtskriver, men ellers er det veldig mye
positivt her. |
