|
Duoen
Edvard Bredok og Pål Henrik Lillevold reiste sommeren 2003 ut i skauen
utenfor Oslo, til en liten sommerhytte, og med seg hadde de noen
historier om spesielle kvinner, kjærlighet og forfall, noen
melodistubber, og et lite portabelt lydstudio. De badet i en liten kulp
mens solen steikte, kuer og sauer lagde høyverdig musikk noen meter
unna, og skissene de hadde på forhånd ble til låter som de kunne ta med
til byen igjen for miksing hos Coda Productions, mastering hos Strype
Audio, og utgivelse på fenomenale Osito Records. Så levde de lykkelig
alle sine dager.
Slik kunne det vært, og kanskje blir det slik, men sannsynligvis vil
ikke La Mascara Snake bli rike på kroner av "La Mascara Snake goes
fishing". Det er mer sannsynlig at de ble lykkelige og rike på andre
verdier enn penger etter en sommer i skauen utenfor Oslo.
La Mascara Snake er et typisk Osito Records-band ved at det er veldig
eksperimentelt, men samtidig ligger det stort sett innenfor genren
pop. Duoen kan i gitte stunder kalles både ambientpop, drømmepop, synthpop og kabaretpop, og en grei
genreplassering kan være kunstpop. Endel av det er også instrumentalt, og den biten trekker ned for
det er rett og slett for anonymt.
Det som reiser kjerringa her er de låtene hvor de har laget en god og
fengende melodi og supplert med innleid vokal, sax eller fløyte.
Da kan de minne om geniale Cocteau Twins og musikken er både spennende
og behagelig. Platas klassikeremne er derfor den siste låta på cd-en,
den utrolig smakfulle "I found someone". Alexandra Bråten er med og
korer vakkert, og en referanse kan være siste del av Grandaddy's lange "He's
simple, he's dumb, he's the pilot". Det er drømmemusikk av beste merke.
Singelvalget, "Let's dance", er en veldig 80-talls synth/disco-aktig
poplåt som er morsom når Polly Wu er med på vokal, men den låta blir
dessverre som flere av de andre på skiva, litt for stillestående og
blodfattig.
De har ikke helt klart å få frem den gode sommerstemninga de selv fant
ved sommerhytta, men plata kan nok være spennende for mange som liker
litt arty pop. Men "I found someone" spiller jeg til gullmedalje, og
plateomslaget er som i god Osito tradisjon - kunstnerisk.
Rock Engh Roll 25 mars 2005 |
