|
I den grad
Storbritannia noensinne produserte ett powerpop band av interesse er
La's fremst i køen. Bandet starta i 1986, med perfeksjonisten Lee Mavers
i førersetet. Denne karen var en popestetiker, og ville ha full kontroll
av således musikk som kunstnerisk utforming av plater, flyers og PR-
utstyr. Egentlig er det altfor få sånne typer i dag.
Bandet signa Go! Discs i 1987 og ga samme år ut singelen "Way Out".
Superkritikk fra pressa, men platekjøpere responderte ikke. Bandet og
labelen ga ikke opp, og i 1988 kom singelen "There she goes" (hei Jone).
Igjen, topp kritikker og null salg! Imidlertid så kicka amerikansk
studentradio på den, og bandet var en stund det aller heteste på
collegeradioen i USA.
Ansporet av dette spilte bandet inn sin selvtitulerte LP i 1989, kyndig
rettledet av U2-produsent Steve Lillywhite. Plata er rett og slett en
glitrende oppvisning i gitarpop helt uten andre preferanser enn å
underholde. I 1990 var det ingen andre band i England som låt som La's!
ringlende gitarer, forseggjorte vokalharmonier, og nok bitt i gitarene
til at selv bortskjemte US-powerpoppere fikk sitt.
Hele herligheten toppes med umistelige klassikere som "There She Goes",
"Timeless Melody" og "Way Out". Liker du ikke dette er det ikke håp. En
soleklar sekser!
Relatert Lytting:The Real People
Aztec Camera
Undertones
Big Star
Bjarne Johansen 7
oktober 2006 (oppgradering) |
