|
Skraping samplet fra
en gammel vinylplate, en punkete gitarintro, bass, trommer, og til
slutt en kvinnelig vokal. Svenske Liquidust fra Stockholm er i gang med
sin første og foreløpig eneste plate - en ep med tre spor. Liquidust
spiller hard, kjølig, melodisk metal med masse sinte riff og tøffe
beats.
Trioen som startet opp i Stockholm i 2001 befolkes av Kiana på vokal,
Toby på gitarer og programmering, pluss Lacki på trommer. Ekstramannskap
som er hentet inn for å være med på denne ep-en er: NaNa på vokal, Andre
Skaug (Clawfinger) på bass og Hans Karlsson på piano.
Det tok sin tid før Lacki og Toby fant riktig type vokaldame. De leita
høyt og lavt over hele Europa, før Kiana dukket opp. Men når trioen
først hadde fått kjørt seg inn gikk det fort å finne tonen.
Denne ep-en er spilt inn på to dager i et lite studio i Stockholm.
Åpneren har jeg så vidt vært innom helt i begynnelsen av anmeldelsen; "Denied"
starter tungt med et heftig riff og en absolutt hyggelig melodi. Låt nr.
2, "Hypotalamus", er definitivt vesentlig hyggeligere. Den huser et mektig riff og Kiana
synger beintøft. Av en eller annen grunn jeg ikke klarer å sette
fingeren på synes jeg "Hypotalamus" er bedre enn førstelåta "Denied", kanskje fordi refrenget er så sinnsykt
rått. Her er det hitpotensial mine damer og herrer, og låta er vel en
slags signaturlåt for bandet.
Ep-en avsluttes med "My ground". Litt roligere i takten kanskje, men
heavy som titanlodd den også. I det hele tatt litt av et monster av en
ep dette, og jeg tror denne gjengen vil skjemme bort musikkjournalister
i årene som kommer med lekker metal, men foreløpig mangler de kanskje
litt særpreg og det lille ekstra.
Rock Engh Roll
desember 2002 |
