Tommy Luger
Bad boy Benny Ep
Hit me! Records
Ep
-
2007
Rock Engh Roll 2
desember 2007 |
Anmeldelse:
Hit Me! Records i Oslo har
gitt ut energisk "piss, pain og punk" siden 1995. Lydbildet på skivene vi
får servert fra labelen låter som punkrock skal låte: kompromissløst,
ekte, rått og stygt. Du får sylskarp piggtråd skutt rett inn i øra, og
mens den krakilske ulyden omkalfatrer hjernemassen din har du tid til å ta
en kjapp en på komfyren, enten alene eller med den gule undulaten, som for
anledningen er bedøvd av musikken.
Hit me! Records har i løpet av sin 12-årige eksistens til nå gitt ut
wünderbart krimskrams med betydeligheter som Backstreet Girls, Gluecifer,
Turboneger, Kåre & The Cavemen, Åsmunds, Ratcats, Fuck Ups, Rejects, Fake
Females, Vikings, Abnormal, Datsun, Superkings, Mensen, Fekale Brekninger,
Slips, og selvfølgelig dagens hovedperson, for ikke å si band: Tommy Luger.
Det er mest moro når Hit me! gir ut godsakene på vinyl, og spesialiteten
til labelen er 7-tommere, de gir også ut lp-er fra tid til annen, men
ep-en til Tommy Luger er også noe du bør blåse av 50,- spenn på, selv om
det er en cd. Ikke bare fordi den er utgitt i kun 200 eks (jeg har nr.
148), men også fordi trioen leverer et sett med låter som viser at punken
lever og ånder fremdeles når den lages av den rette kokken, selv i verdens
nest beste land å bo i etter Island.
Tommy Luger behøver ikke late som han er punker, for punkattityden har
gjennomsyra gutten siden han trådte scenen for første gang som 13-åring i
Oslos undergrunnsmiljø i 1990. Det er jaggu lenge siden, og at gutten som
nå har blitt mann fremdeles er like dedikert til punken burde jo virkelig
være nyhetsstoff, i stedet for å skrive om hvor ofte kongen bytter
underbukse. Tommy Luger har vikla seg inn i diverse bandkonsepter i løpet
av disse årene selvsagt, nevnes kan og bør Backstreet Girls, Lost Luggage,
Punkrockers, Diskofnask, Skandinavian Star og Fekale Brekninger.
Nå er Tommy Luger ute med det jeg tror er hans egne debut på plate. Tommy
har skrevet materialet til denne 5-spors-ep-en sjøl og skriker med grov
raspende punkrøst i miken og river som besatt i 6-strengeleken. Med seg i
teamet har han Pelle Ramone på trommer og Claus Hagla på bass. Disse 3
utgjør dagens Tommy Luger-trio, og de 3 første låtene på ep-en er nye, og
spilt inn i Hammer Studio i Oslo høsten 2006. Det er imidlertid
forskjellige folk innom her og spiller bass og trommer, på alle 5 låtene
på ep-en, og hvis du vil vite eksakt hvem det er må du nesten kjøpe skiva
eller kontakte band eller label, he he. De to siste låtene på ep-en er
forøvrig bonus. De er spilt inn i 1997, og da er det Kula fra Valentinerne
som spiller trommer og Mats Brats spiller bass.
Soundet på denne plata er gnistrende! Spellinga er gnistrende! Låtene er
gnistrende! Alt gnistrer! Tommy Luger har samlet opp energi og aggresjon i
20 år og slipper galskapen løs i de 5 låtene vi hører på denne plata. Det
er en slags "Best of Tommy Luger" siste 20-åra vi får høre på "Bad boy
Benny". Det er når sant skal sies ikke primalpunk slik vi fikk det servert
av Rotten og co i 1977, men en punkrockorgie bestående av like deler Sex
Pistols, Dr. Feelgood, Motörhead, Ramones, Backstreet Girls og Jimi
Hendrix - og det brenner i øra som lyn fra klar himmel og ilden parkerer
permanent i ryggraden din!
Den tøffeste låta her er bonussporet "Paranoia". Grunnriffet, tromminga,
skrikinga, rullinga og intensiteten er helt hysterisk. Låta avslutter en
helstøpt plate, og når jeg starter på nytt igjen vet jeg at orda jeg
brukte på "Paranoia" egentlig passer til alle låtene. Det finnes ikke en
akkord, tone, solo eller skarptrommeeksplosjon for mye her. Alt er
perfekt! Sjelden har jeg vært mer fornøyd med å gi en plate 6 brunsvidde
gitarer! |
