Maailma
Maailma
Ep
-
Matauk Records 2007
Rock Engh Roll 26 mars 2007 |
Maailma:
Audun Haukvik, vokal
-
Klaus Robert Blomvik, trommer
-
Helge Wahl Flatland, keyboards
-
Øivind Wang Tollefsen, gitar
-
Øystein Ølnes, saksofoner
-
Marius Tobias Hoven, trombone
-
Bård Gunnar Moe, el-bass
Genre:
Norsk Rock
-
Soul
-
Blues
-
Jazzrock
-
Funk
-
Fusion
Låter: My funky bride
-
Good morning
-
I wonder
-
So that i never forget
I Rockeweb:
Ep-lista 2007
Webreferanse:
Maailma
Anmeldelse:
Maailma er et nytt norsk bandprosjekt bestående av hele 7 musikere med
lang fartstid i band med sterke melodiske, progressive og rytmiske
elementer. Band-medlemmene har tidligere jobbet med respekterte artister,
norske som utenlandske, som The Margarets, Marte Wulf, Venke Knutson,
Number Seven Deli, Bobby Hughes Experience og ikke minst briljante Of
Montreal. Min kontakt med Maailma er det tidligere medlemmet av
Notodden-bandet Up To Fly, sangeren Audun Haukvik.
"Maailma" er septettens første plateutgivelse, men de har allerede fått et
kolossalt modent, eklektisk, egenartet og spennende sound der de svinger
seg fra rock, blues, soul, funk og jazzrock som om de ikke hadde gjort
annet i livet enn å sniffe inn musikalske impulser fra New Orleans eller
Los Angeles.
Soundet til bandet er ekstraordinært. I bånn ligger en organisk, svettende
og pumpende rytmeseksjon hvor den feite funky bassen til Bård Gunnar Moe
formelig damper av sump. Orgelet til Helge Wahl Flatland har samme
suverene lyd som man hørte på Little Feat's vinylutgivelser fra 70-tallet.
Saksofonspillet er sjelfylt og ekstremt magesugende, kan minne om Morphine
noen ganger, men også om The Blues Brothers. Røsten til Haukvik har
utviklet seg enda et par hakk siden sist jeg hørte han og han synger nå
med stor patos og autoritet.
Her kan det droppes referanser over en lav sko, men jeg skal bare kort ta
med enkelte klassiske artister som Maailma minner om slik at du får et
lite grep om hva det dreier seg om, i tillegg til de overnevnte: The
Allman Brothers, The Rolling Stones, Frank Zappa, Van Morrison, The
Neville Brothers, Buddy Guy, B. B. King, Dr. John, Miles Davis, Weather
Report og Mahavishnu Orchestra - og når Haukvik skriker høres han sannelig
ut som Lenny Kravitz.
Men Maailma er ikke noe nytt band som prøver å gjøre ting store artister
har gjort før. For det første mikser de alle de forskjellige elementene
inn i gryta slik at det blir en helt ny og eksotisk smak. For det andre
har de noe av det indiepregede og eksperimentelle i seg, med samme
utforskertrang mot det elektroniske som Supersilent, Shining og Jazkamer
og andre artister på Rune Grammofon, ja, det er ikke vanskelig å høre at Maailma er et produkt av vår samtid; men viktigst - de har kokt sammen et
sound som i alle fall ikke jeg kan si ligner på noe annet, hvis man ser på
den totale lydstrukturen.
Ep-en inneholder 4 låter, som alle er eminente. "My funky bride" er
funklokomotivet, men også melodisk, og en perfekt start på plata. Et
stykke ut i låta går de over fra det riffbaserte og lineære til artisteri,
der solistene viser sin dyktighet på sine respektive instrumenter; før de
avslutter med det feite groovet som de startet med.
Låt 2, "Good morning", er lekker, eksotisk og virtuos elektro-bluesjazz.
bandet briljerer med stor trygghet, og Haukvik fraserer herlig mens
blåserne har fått satt av rikelig med tid til soloutspill. "I wonder" er
som et speilbilde av Frank Zappa og hans "grand wazoo"-periode. Vi snakker
om følsom og leken jazzrock og fusion med ryggrad til å bære et lass med
lekre detaljer.
"So that i never forget" avslutter en sinnsykt bra skive. Dette rullende
monsteret groover med et voldsomt tungt komp i bånn, en funky blåserrekke
som drar på og et utrolig stilig trommespill. Disse gutta improviserer der
det er mulig, men er stødige og trygge som nettbanken. I sum er det
ingenting å trekke fra eller legge til. Unn deg denne! |
