Stephen Malkmus
Stephen Malkmus
Domino Recording/Matador
Cd
-
2001
Rock Engh Roll 21 desember
2006 |
Anmeldelse:
Lo-fi-pioner-bandet Pavement
ble oppløst rundt årtusenskiftet. Mange fans ble oppløst i tårer på grunn
av det, men bandmedlemmene holdt det gående med diverse prosjekter etter
bruddet. Bandets hardisk ga ut sitt første soloalbum i 2001. Navnet på
mannen var, og er fortsatt, Stephen Malkmus. For sikkerhets skyld kalte
han sitt første soloalbum "Stephen Malkmus". Ikke verdt å ta for store
skritt av gangen første gangen.
Jeg har febrilsk prøvd å finne forskjeller fra Pavements siste utgitte musikk, men fant det egentlig ikke. Plata er proppfull av
småskeive betraktninger om livets iboende faenskap og gleder, og melodiene
er av god Malkmus-kvalitet. Men lo-fi kan man vel egentlig ikke kalle
dette lenger, like lite som den siste Pavement-plata kunne kalles lo-fi.
Nå dreier det seg om alternativ poprock, og lyden er faktisk fremragende.
Har egentlig ingenting å klage på her, bortsett fra at det kunne fortsatt
å hete Pavement istedenfor Stephen Malkmus. Blir så komplisert for enkle
hjerner liksom. En herlig plate fra lo-fi rockens Gudfar, selv om den ikke
når helt opp til Pavements største bravader.
Albumet har nok låter av låter som du kommer til å elske uavbrutt i
eninga, og jeg nevner i fleng: "Black book", "Jo Jo's jacket", "Church on
white", "Pink India" og spesielt "Jenny and the Ess-dog"! Låta er kav
Pavement. I det hele tatt: har du digga Pavement vil du kose deg gløgg i
hjel med denne, og det er ikke kødd, believe me!
Jeg synes du er flink fremdeles Stephen, men husk at den som har begge
beina på bakken står stille. |
