Malstrøm
Disobedience Ep
Ep
-
2006
Rock Engh Roll 1 desember 2007 |
Anmeldelse:
Dette lydverket ble spilt inn i Stovner Rockefabrikk i august 2006 av
trioen Audun Möller, trommer; Lars Moberg, bass og kor; Stein Himsett,
gitar og vokal. Trioen startet opprinnelig som duo i Groruddalen i år
2000, og typen som bidro til at duoen ble trio heter Lars Moberg, noe som
skjedde i 2003.
Fremdeles veit du ikke det granne om musikken til Malstrøm, du veit bare
hvem de er, hvor de kommer fra, hvor mange de er, hvor plata er spilt inn,
og nå forteller jeg deg at gutta har produsert sjæl, så da vet du det
også. "Disobedience" er forøvrig trioens tredje ep, den første kom ut i
2004 og het "Of ice and axe", og den tredje het "Catharsis" og kom ut i
2005. Når dette skrives er de ute med nytt stoff igjen, men omtale av det
får vente til seinere.
Fremdeles veit du ikke åssen musikk gutta spiller, og du venter nok i
åndeløs spenning for å få greie på det, men kanskje du har en anelse
vurdert ut i fra det psykedeliske plateomslaget, som sender deg direkte
inn i full-bedøvelse-land. Feil, dette er ikke psykedelisk musikk, men
derimot en temmelig utfordrende miks mellom ekstrem/dødmetall,
folkemusikk, postrock, funk, pop, punk og hardcore.
Dette stoffet er ikke noe du presenterer for familien din under
julemiddagen, for det er vanskelig tilgjengelig reint auditivt, og
sannsynligheten er stor for at de fleste som hører på dette for første
gang har nok med å gripe tak i musikken, kanskje forkaster de det, og
dermed går glipp av tekstene, som er viktige, og tar for seg emner som
sosiale problemer, maktmisbruk, frihet og politiske temaer.
Det sier seg sjøl at du skal ha litt erfaring med å lytte til
eksperimentell rock, innen forskjellige utrykk, for å ha noe utbytte av
dette, men likevel, kommer du deg gjennom den første hinderløypa og
begynner å høre toget som kommer i andre enden av tunnelen, så er det håp
om at du vil nyte denne 3-spors-ep-en i sin veldighet.
Malstrøm kan i alle fall være rimelig sikker på at de er ganske alene om å
lage en sånn gryterett av en skive de har gjort her med "Disobedience". De
ønsker oss lyttere god lytting og etter noen runder i spilleren er det
nettopp det, men jeg er redd de fleste hopper av i første sving. Dem om
det. Malstrøm fyker rundt i rommet og huet ditt og gir deg brutal rock,
komplisert rock, melodisk rock og ikke minst eklektisk rock.
Malstrøm har så mange ideer, de har et utrolig potensial til å
videreutvikle seg innenfor rammene av "Disobedience". Ved neste korsvei
lager de kanskje noe The Mars Volta ville blitt stolt av, forøvrig et band
som har den samme løssluppenheten som Malstrøm, for ikke å si mangel på
grensesetting i forhold til hvor mye rart man kan putte i en og samme låt,
noe som KAN være veldig positivt, men som krever ganske mye av utøveren
for at lytteren skal holde interessen oppe, og der har jo Malstrøm noe å
lære av for eks. The Mars Volta, eller læremester over alle læremestere,
Frank Zappa. Det MÅ være et vesentlig poeng at musikken skal være
interessant å lytte til, ikke bare å spille for musikerne.
Noen år til i øvingslokalet, noen skikkelige klapp på skuldra fra noen som
har peiling for å øke selvtilliten, og ikke minst et tilbud fra et
plateselskap som gir trioen frie skapertøyler, så tenker jeg Malstrøm blir
et av de mest spennende banda her hjemme. |
