Men tilbake til utgangspunktet. Ekstremmetallen disse unge menneskene spilte, har engasjert og inspirert en hel generasjon med metalband i dag til å  utforske det eksisterende, og tilføre nye elementer i det mørkere spekteret av rocken.  Mayhems Deathcrush er et slikt album. Foruten å være så grimt som det kan få blitt i alt fra artwork og image, til det totalt ødeleggende musikalske uttrykket, var Mayhem også et band som satt norsk metal på verdenskartet og er derfor viktige bidragsytere i norsk kulturliv.

Deathcrush åpner med en perkusjonsintro som leder tankene hen til en primal verden. Så enkel, men allikevel så fantastisk alt-oppslukende monoton. Selv om Deathcrush består av særdeles støyete låtstrukturer, ligger det noe hypnotiserende i den støyen som skapes. Mayhem, slik de fremstår på Deathcrush, var, for å bruke en allerede oppbrukt anmelderfloskel, ”ekte”. De var akkurat så bedritne og skitne som metallen, etter min mening, skal være, og de laget musikken sin med rot i punkens ånd. Det var ikke først og fremst de vannvittige musikalske egenskapene som imponerte med musikken deres, men den rå, ærlige, og monotone brutaliteten de, så selvfølgelig, manet frem.

Ser vi tilbake på norsk metal på tidlig nittitall, finner vi sterke meninger og sterke uttrykk. Dette gjelder så vel for musikken, som for image, og alt som ble skrevet og formidlet av utenforsående om denne scenen. Det at aktørene så til de grader meldte seg ut av samfunnet og ignorerte normer og regler, fascinerte, skremte og sjokkerte mange. Slik er det ikke lenger i dag. Heldigvis.

Derfor er det litt synd at pionerer som Mayhem, Darkthrone , Enslaved og Burzum m.fl. til stadighet assosieres med det ”utenom-musikalske”, da disse var representanter for et genuint kulturuttrykk. Et musikalsk uttrykk tuftet på punkens ”gjør det selv” ideologi og kraften og råskapen til det eksisterende metaluttrykket. Sjangre som trash og hardcore var amerikansk subkultur. Heavy metal og syttitallspunk var britisk og dødsmetallen var svensk. De norske black metal banda hentet inspirasjon fra samtlige av disse og skapte sin egen greie. Det bør dem ha cred. for, ikke bare skandaleoppslag og tabloide fremstillinger.