The Bride Screamed Murder er bandets noen-og-tyvende utgivelse og følger elegant i fotsporene til, spesielt, de to siste skivene deres, Nude With Boots og Senile Animal i musikalsk uttrykk. En musikalsk struktur og en albumtriologi mange mener er bandets beste på mange, mange år. Det ryktes at Melvins har funnet tilbake til gammel storhet. Det er vanskelig å bestride dette, selv om det er enkelte bidrag på The Bride Screamed Murder som det er vanskelig å vite om er gjort på spøk eller i fullt alvor. Like forbanna, føles årets utgave av Melvins, fresh, eksperimenteringsvillig og spennende, men samtidig med gjenkjennende nikk tilbake til gamle klassikere som Houdini og Stoner Witch.

Albumet åpnes med blytungt gitarkjør, men sneier kjapt inn i noe som minner om et slags militaristisk ”boot camp” slagord som ropes gjentatte ganger. Man blir overrasket, enkelte anmeldere blir, etter hva jeg har lest, beint ut provosert, fordi det hele låter ”latterlig”. Kanskje – kanskje ikke. Buzz, på sin side, bedyrer at dette spesielle ”stuntet” er noe han har hatt lyst til å gjøre lenge, men ikke hatt anledning til før nå. Uansett er det overraskende vendinger som dette, eller for eksempel The Who-coveren som dukker opp senere i skiva, som gjør at enkelte hever øyenbrynene og begynner å lure på om dette skal tas seriøst eller ikke.

Melvins har aldri vært enkle å ”få has på”. Bandet gjør stort sett som de selv vil, uten tanke på salgstall eller cred fra de rette hipster-kildene. Takk og lov for det! Det er vanskelig å forestille seg et Melvins som er ute etter å please for en hver pris. Da er det lettere å forvente seg det uventete. Så også med denne skiva. De ”umusikalske” temposkiftene og den for noen ”uvante” rytmikken er selvsagt også tilstedeværende på The Bride Screamed Murder.

Dette er i bunn og grunn et album som fansen garantert vil elske, men kanskje ikke noe som vil være gjenstand for vill begeistring hos folk som ikke er bereist i Melvins-katalogen fra før av. For undertegnede holder dette i massevis og er i mine ører et perfekt platebidrag til Melvins diskografi, nettopp slik bandet har fortont seg de siste åra. Det er aldri noen tvil om at låtene er gode, av og til sterkt vanedannende og den gjenkjennelige Melvins-dynamikken er hele tiden tilstedeværende og intakt. Det er bare å takke høyere makter for at det finnes band som dette, som våger, og er kapable til, å utfordre det etablerte innenfor sin sjanger.