Rockeweb
 
Plateanmeldelser
         
         
         
         
  #   A   B   C   D   E   F   G   H   I   J   K   L   M   N   O   P   Q   R   S   T   U   V   W   X   Y   Z   Æ   Ø   Å
Mind
Beautiful aggression

Cd - 2006




Rune Riff 28 februar 2007
Mind: Osloband dannet i mars 2004.
Genre: Norsk Metal
- Hardrock - Grunge
Webreferanser: Mind
- Mind på MySpace

Anmeldelse:
Mind ble dannet i 2004 og består av fire karer fra Skedsmo, ikke langt fra Oslo. Hvis engelsken min er stabil nok, står det å lese på bandets myspace-side at ideen bak prosjektet var å danne en slags mellomvei mellom hardrock fra nittitallet og med tradisjonell black metal.

Om bandet lykkes med dette må du nesten avgjøre selv, men faktum er at disse fire spiller heseblesende hard rock, men innehar også meloditeft og nok musikalsk kløkt til å skille seg ut i mengden av norske band som spiller rock i noenlunde samme musikalske terreng og som gir ut plater med egne midler. Noe av grunnen til dette må tillegges vokalist Daniel Fossli Hansen som høres ut som alt fra Eddie Vedder, Chris Cornell og Mike Patton til en black metal mørkemann. En slik beskrivelse yter kanskje ikke stemmeprakten til Hansen nok rettferdighet, men det er assosiasjonene som dukker opp i mitt hode.

Musikken de spiller er i grunn vanskeligere å definere. I det ene øyeblikket høres dem ut som et tradisjonelt hardrockband, med tunge Metallica-like riff, for så å gjøre helomvending og sveve inn i et slags melodiøst grunge-landskap som snytt ut av nesa på tidlig Pearl Jam eller Alice In Chains. Personlig faller jeg mest for grunge-approachen deres. Det er denne som kler bandet best i mine ører.

Bandet har opptrådt mye til nå og har planer om så vel EP-slipp og konserter, til mulige langturer til Irak(!) for å spille sin musikk for folk. Noe som i og for seg er rimelig rock n roll, spør du meg. Trommisen fra innspillingen av denne plata har blitt byttet ut med et 17 år gammelt stortalent skal man tro bandets hjemmeside, og vi, publikum, blir lovet enda mer musikk fra denne gjengen i tiden fremover. Det skal bli artig å følge dem videre og se utviklingen til bandet.

Foreløpig synes jeg det hele blir litt lite oppfinnsomt, litt safe og ikke helt min greie. Dessuten burde kanskje låtmaterialet vært enda litt bedre for å nå helt opp, men dette er en fin-fin start på en, forhåpentligvis, lang karriere. Muligens hadde det også vært en ide å stake ut kursen for musikken sin litt mer og konsentrert seg om ikke å svelge over for mye, men heller innsnevre det hele til å dekke over en mer fastsatt musikalsk sti. Slik bandet fremstår i dag blir det litt for utsvevende og få knagger å henge melodiene på. Men du kan jo selv sjekke dem ut via myspace, der bandet har lagt ut flere av låtene fra Beautiful Agression.

Mind
Demons

Demo - 2005




Rock Engh Roll 19 juli 2005
Mind: Thomas Sjøberg, bass - Daniel Fossli Hansen, vokal - Kim Rognerud, trommer - Stein Inge Stølen, gitar
Genre: Norsk Postgrunge
- Metal
Låter: Demons
- X - Fail
I Rockeweb: Ep-lista 2005

Anmeldelse:
  Føler meg litt privilegert nå. Tror kanskje jeg er den eneste personen i hele verden som har fått Minds nyeste demo i et DVD-omslag med håndskrevne titler på låtene på cd-en og et tilklippet vedlegg med litt info. La oss et lite øyeblikk late som om det bare er meg som skal bestemme om Mind har en fremtid i rocken. Nå sitter bøddelen klar med nyspissa blyant og verker etter å skrelle disse unge jyplingene fra hovedstaden som speller så tung og hard rock som skremmer vekk de søte svanene i Besserudtjernet. Eller...

Mind har i løpet av sin korte karriere, fra mars 2004 til nå, klart å produsere to demoer, det er ganske sterkt. Gutta har en drivkraft, eller på godt norsk momentum, mange kan misunne dem, og i september skal de inn i Panser Studio å spelle inn sin første langspiller. Denne demoen, som jeg har kalt "Demons" fordi "Demons" er første låta vi hører, er også spilt inn i Panser Studio. Det står ikke noe om hvem som har sitti bak spakene.

Jeg var kanskje litt slem som ga disse gutta bare 3 gitarer for den forrige demoen. Men det blir nok fort glemt etter denne omtalen, for disse gutta skal ikke få besøk av noen bøddel med nyslipt kjøttøks, men av en oppdressa mann med platekontrakt. Sann mine ord, dette kan bli kolossalt bra med tida. For her snakker vi om talent i bøtter og spann, både som låtskrivere, arrangører og musikere - vi skal huske på at disse gutta har jobbet sammen kun i et drøyt år.

Det som er så problematisk med demoer er lyden. Som på mange andre demoer er ikke lyden direkte dårlig på denne heller, men den mangler den punchen, klarheten og dybden som Mind MÅ ha for å få frem sprengkraften i musikken sin. Har akkurat hørt på en samle-cd med svenske B-Thong som har akkurat det. Man skal kjenne suget i magan av bassen, skarptromma skal være sylsskarp, basstromma dyp og voldsom, gitaren skal flerre opp lufta og sårheten i stemmen til Daniel Fossli Hansen skal sette prikk over i-en. Men det skjer ikke, det blir som om noen står og skriker bak et vindu, som om øra er fulle av bomull, men det er ikke Mind sin skyld. Det er heller ikke Panser Studio sin skyld - det går på ressurser. Metallica har de ressursene, og kan til og med tillate seg å lage elendige låter som på grunn av et blytungt og kraftfullt lydbilde, likevel smører øregangene og behager metalfans. Jeg nevner Metallica fordi låt nr. 2, "X, ligner veldig på Metallica slik de gjorde i 1991. "X" er en slik låt som bør gi denne gjengen en kickstart inn i en større og mer ressurssterk rockverden.

Men jeg startet i midten, med låt nr. 2. Jeg kan fortsette med den siste låta, som også er meget pen. Daniel Fossli Hansen er ikke ferdig modnet som sanger ennå, men du verden som han ligner på Eddie vedder i Pearl Jam til tider, spesielt når han skriker Yeeeaaaaahhhh!!!. Mind lager låter som varierer fra det sprutende iltre til noe man kalle grungeballade, og når det sitter så merker du at det sparker og gynger infernalsk. De er i ferd med å innarbeide en dynamikk i det de gjør som kommer til å ta pusten fra folk live, spesielt hvis de plasserer et par massive subber foran scenen. Noen band må ha det, for eks. El Caco, og det dirrer så man mister følelsen i junior. "Fail" kan ikke feile, den er kolossal.

Så da avslutter jeg med første låta, "Demons", kanskje den låta bandet liker best, men jeg vet ikke. Den starter blytøft, akkurat som nevnte Metallica igjen, det er bare det at fortsettelsen blir litt dau, når vokalen kommer inn. Låta sitter ikke helt, men det er min følelse, og dette kan fikses på til september.

Jeg gleder meg til albumet, det skal jeg spelle så høyt at kaktusene i vindu slår sprekker og gresset på plenen moser mosa. Hvis jeg fikk bestemme har dette bandet en fremtid og låta de slår gjennom med heter "X".
Mind
Under the
open skies

Demo - 2004




Rock Engh Roll 28 august 2004
Mind: Thomas Sjøberg, bass - Daniel Fossli Hansen, vokal - Kim Rognerud, trommer - Stein Inge Stølen, gitar
Genre: Norsk Postgrunge - Metal
Låter: Under the open skies
- Cyan - Time

Anmeldelse:
  Demoer fra nye band er alltid moro å få. Denne ble laget på 10 timer i et studio på musikkskolen i Lillestrøm. Kvartetten Mind har fiksa all lyd selv, og de tre låtene som er med her er i hovedsak laget av gitarist Stølen med god hjelp fra de andre. Bandet har forøvrig nok materiell til å lage et helt album.

Låtene på denne demoen er valgt for å vise variasjonen i bandets musikalske utrykk. Målet deres er å spille egenartet grungemetal med markante melodilinjer. Demoen fungerer fint som en introduksjon til et band som ønsker å vise seg frem, få spillejobber, og kanskje til slutt få signert en kontrakt med et plateselskap.

Åpningsslåta "Under the open skies" er ganske typisk grunge, med feite grungeriff og koring, men trommis Kim Rognerud slår hemningsløst på trommene i dødmetall-tempo både titt og ofte slik at den over 5 minutter lange låta får en ekstra liten detalj som gjør den ganske særpreget og spennende. Sikkert en lekkerbisken live.

Neste ut, "Cyan", er en grunge/heavy-ballade som høres ut som en krysning mellom Pearl Jam og Free/Bad Company. Vokalist Daniel Hansen prøver seg på en Paul Rodgers og selv om han ikke når helt opp til hans vokalstandard foreløpig så viser han at han er mannen Mind bør ta vare på foran mikrofonen i åra som kommer. Bra låt, men litt for mye sirup i deigen - kanskje.

Siste låta er noe helt annet, det dreier seg om death metal, eller dødmetall om du vil. Ganske tøft, og med proff lyd kan nok dette bli veldig bra. Gleder meg til å høre mer fra denne gjengen.