Mind
Mind
Ep
-
2008

   
Rock Engh Roll 25 februar 2009 |
Mind:
Kristian Horn, trommer
-
Thomas Sjøberg, bass
-
Daniel Fossli Hansen, vokal
-
Stein Inge Stølen, gitar
Genre:
Norsk Metal
-
Metalcore
-
Grunge
-
Submetal
Låter: Hollow king
- Be yourself
- Cocksucker
-
World of sin
I Rockeweb:
Ep-lista 2008
Webreferanse:
På MySpace
Anmeldelse:
Mind har ikke noe stort behov for å virke beskjedne når de skal fortelle
om hva de driver med om dagen. Bandet skyter fra hofta og kulene vi danser
over i rykende fart inneholder utbasuneringer som at Mind er bandet som prøver å forandre
norsk metal, at Mind tråkker opp nye stier, at Minds ferske ep har
forandret hvordan mange ser på metalcore; at Mind ved å stemme gitarene
uvanlig lavt, bombarderer lytteren med suggestive tekster og krystallklare
melodilinjer, at Mind har laget et uttrykk som vanskelig kan sammenlignes
med noe eksisterende band.
For en helt vanlig lytter som meg, så er ikke bandet noe særegent tilfelle
i norsk metalverden, selv om jeg må innrømme at bandets dype
Metallica-iske metal,
kombinert med innslag av grungeballaderi er en sjeldenhet. Disse
overgangene mellom aggressiv mørk metal og brølevokal, til Eddie
Vedder/Chris Cornell-lignende melodiske vokaltemaer midt i låtene tar noen
runder i spilleren å venne seg til. Her blir det smak og behag, men jeg
synes de er best når de råkjører metalcoren sin, og det gjør de gjerne i
starten av hver låt. Låta "Be yourself" er et godt eksempel i så måte, der
har de virkelig fått kjørt inn et solid pumpende og dynamisk metalskyv,
med herlige brudd, kombinasjoner, riff og de melodiske linjene de sier de
har.
Om plata vil jeg si at dette er hårfint det beste de har gjort til nå, det
høres at de er mer samspilt, og låtene sitter bedre enn før. Men jeg synes
ikke de tar av i den grad jeg kanskje ville forventet. Det kan ha noe med
at bandet sliter med å skrive de helt store låtene, det er på det jevne
her, uten at noen låter skiller seg spesielt ut. Men sånt løsner
plutselig, og da blir dette bandet virkelig noe å se opp for. Lyden er
forøvrig bra også, innspilt i TUFT Studio som den plata den er.
Til slutt vil jeg rose bandet for det de gjør for andre undergrunnsband
fra Nedre Romerike, de har nemlig startet en organisasjon som heter
Subfezt, som er et verktøy for å sette fokus på nettopp undergrunnsband
fra sitt litt utvidede lokalmiljø. Subfezt har arrangert festivaler og
gitt ut en samleplate til inntekt for den lokal Barne- og Ungdoms
psykiatrien. Vel blåst gutter! |
Mind
Beautiful aggression
Cd
-
2006

  
Rune Riff 28 februar 2007 |
Anmeldelse:
Mind ble dannet i
2004 og består av fire karer fra Skedsmo, ikke langt fra Oslo. Hvis
engelsken min er stabil nok, står det å lese på bandets myspace-side at
ideen bak prosjektet var å danne en slags mellomvei mellom hardrock fra
nittitallet og med tradisjonell black metal.
Om bandet lykkes med
dette må du nesten avgjøre selv, men faktum er at disse fire spiller
heseblesende hard rock, men innehar også meloditeft og nok musikalsk kløkt
til å skille seg ut i mengden av norske band som spiller rock i noenlunde
samme musikalske terreng og som gir ut plater med egne midler. Noe av
grunnen til dette må tillegges vokalist Daniel Fossli Hansen som høres ut
som alt fra Eddie Vedder, Chris Cornell og Mike Patton til en black metal
mørkemann. En slik beskrivelse yter kanskje ikke stemmeprakten til Hansen
nok rettferdighet, men det er assosiasjonene som dukker opp i mitt hode.
Musikken de spiller
er i grunn vanskeligere å definere. I det ene øyeblikket høres dem ut som
et tradisjonelt hardrockband, med tunge Metallica-like riff, for så å
gjøre helomvending og sveve inn i et slags melodiøst grunge-landskap som
snytt ut av nesa på tidlig Pearl Jam eller Alice In Chains. Personlig
faller jeg mest for grunge-approachen deres. Det er denne som kler bandet
best i mine ører.
Bandet har opptrådt
mye til nå og har planer om så vel EP-slipp og konserter, til mulige
langturer til Irak(!) for å spille sin musikk for folk. Noe som i og for
seg er rimelig rock n roll, spør du meg. Trommisen fra innspillingen av
denne plata har blitt byttet ut med et 17 år gammelt stortalent skal man
tro bandets hjemmeside, og vi, publikum, blir lovet enda mer musikk fra
denne gjengen i tiden fremover. Det skal bli artig å følge dem videre og
se utviklingen til bandet.
Foreløpig synes jeg
det hele blir litt lite oppfinnsomt, litt safe og ikke helt min greie.
Dessuten burde kanskje låtmaterialet vært enda litt bedre for å nå helt
opp, men dette er en fin-fin start på en, forhåpentligvis, lang karriere.
Muligens hadde det også vært en ide å stake ut kursen for musikken sin
litt mer og konsentrert seg om ikke å svelge over for mye, men heller
innsnevre det hele til å dekke over en mer fastsatt musikalsk sti. Slik
bandet fremstår i dag blir det litt for utsvevende og få knagger å henge
melodiene på. Men du kan jo selv sjekke dem ut via myspace, der bandet har
lagt ut flere av låtene fra Beautiful Agression. |
Mind
Demons
Demo
-
2005

   
Rock Engh Roll 19 juli 2005 |
Mind: Thomas Sjøberg,
bass
-
Daniel Fossli Hansen, vokal
-
Kim Rognerud, trommer
-
Stein Inge Stølen, gitar
Genre:
Norsk
Postgrunge
- Metal
Låter: Demons
- X
- Fail
I Rockeweb:
Ep-lista 2005
Anmeldelse:
Føler meg litt privilegert nå. Tror kanskje jeg er den eneste personen i
hele verden som har fått Minds nyeste demo i et DVD-omslag med håndskrevne
titler på låtene på cd-en og et tilklippet vedlegg med litt info. La oss
et lite øyeblikk late som om det bare er meg som skal bestemme om Mind har
en fremtid i rocken. Nå sitter bøddelen klar med nyspissa blyant og verker
etter å skrelle disse unge jyplingene fra hovedstaden som speller så tung
og hard rock som skremmer vekk de søte svanene i Besserudtjernet. Eller...
Mind har i løpet av sin korte karriere, fra mars 2004 til nå, klart å
produsere to demoer, det er ganske sterkt. Gutta har en drivkraft, eller
på godt norsk momentum, mange kan misunne dem, og i september skal de inn
i Panser Studio å spelle inn sin første langspiller. Denne demoen, som jeg
har kalt "Demons" fordi "Demons" er første låta vi hører, er også spilt
inn i Panser Studio. Det står ikke noe om hvem som har sitti bak spakene.
Jeg var kanskje litt slem som ga disse gutta bare 3 gitarer for den
forrige demoen. Men det blir nok fort glemt etter denne omtalen, for disse
gutta skal ikke få besøk av noen bøddel med nyslipt kjøttøks, men av en
oppdressa mann med platekontrakt. Sann mine ord, dette kan bli kolossalt
bra med tida. For her snakker vi om talent i bøtter og spann, både som
låtskrivere, arrangører og musikere - vi skal huske på at disse gutta har
jobbet sammen kun i et drøyt år.
Det som er så problematisk med demoer er lyden. Som på mange andre demoer
er ikke lyden direkte dårlig på denne heller, men den mangler den punchen,
klarheten og dybden som Mind MÅ ha for å få frem sprengkraften i musikken
sin. Har akkurat hørt på en samle-cd med svenske B-Thong som har akkurat
det. Man skal kjenne suget i magan av bassen, skarptromma skal være
sylsskarp, basstromma dyp og voldsom, gitaren skal flerre opp lufta og
sårheten i stemmen til Daniel Fossli Hansen skal sette prikk over i-en.
Men det skjer ikke, det blir som om noen står og skriker bak et vindu, som
om øra er fulle av bomull, men det er ikke Mind sin skyld. Det er heller
ikke Panser Studio sin skyld - det går på ressurser. Metallica har de
ressursene, og kan til og med tillate seg å lage elendige låter som på
grunn av et blytungt og kraftfullt lydbilde, likevel smører øregangene og
behager metalfans. Jeg nevner Metallica fordi låt nr. 2, "X, ligner veldig
på Metallica slik de gjorde i 1991. "X" er en slik låt som bør gi denne
gjengen en kickstart inn i en større og mer ressurssterk rockverden.
Men jeg startet i midten, med låt nr. 2. Jeg kan fortsette med den siste
låta, som også er meget pen. Daniel Fossli Hansen er ikke ferdig modnet
som sanger ennå, men du verden som han ligner på Eddie vedder i Pearl Jam
til tider, spesielt når han skriker Yeeeaaaaahhhh!!!. Mind lager låter som
varierer fra det sprutende iltre til noe man kalle grungeballade, og når
det sitter så merker du at det sparker og gynger infernalsk. De er i ferd
med å innarbeide en dynamikk i det de gjør som kommer til å ta pusten fra
folk live, spesielt hvis de plasserer et par massive subber foran scenen.
Noen band må ha det, for eks. El Caco, og det dirrer så man mister
følelsen i junior. "Fail" kan ikke feile, den er kolossal.
Så da avslutter jeg med første låta, "Demons", kanskje den låta bandet
liker best, men jeg vet ikke. Den starter blytøft, akkurat som nevnte
Metallica igjen, det er bare det at fortsettelsen blir litt dau, når
vokalen kommer inn. Låta sitter ikke helt, men det er min følelse, og
dette kan fikses på til september.
Jeg gleder meg til albumet, det skal jeg spelle så høyt at kaktusene i
vindu slår sprekker og gresset på plenen moser mosa. Hvis jeg fikk
bestemme har dette bandet en fremtid og låta de slår gjennom med heter
"X". |
Mind
Under the
open skies
Demo
- 2004

  
Rock Engh Roll 28 august 2004 |
Mind: Thomas Sjøberg, bass
-
Daniel Fossli Hansen, vokal
-
Kim Rognerud, trommer
-
Stein Inge Stølen, gitar
Genre:
Norsk
Postgrunge
- Metal
Låter: Under the open skies
-
Cyan
-
Time
Anmeldelse:
Demoer fra nye band er alltid moro å få. Denne ble laget på 10 timer i et
studio på musikkskolen i Lillestrøm. Kvartetten Mind har fiksa all lyd
selv, og de tre låtene som er med her er i hovedsak laget av gitarist
Stølen med god hjelp fra de andre. Bandet har forøvrig nok materiell til å
lage et helt album.
Låtene på denne demoen er valgt for å vise variasjonen
i bandets musikalske utrykk. Målet deres er å spille egenartet grungemetal
med markante melodilinjer. Demoen fungerer fint som en introduksjon til et
band som ønsker å vise seg frem, få spillejobber, og kanskje til slutt få
signert en kontrakt med et plateselskap.
Åpningsslåta "Under the open skies" er ganske typisk grunge, med
feite grungeriff og koring, men trommis Kim Rognerud slår hemningsløst på
trommene i dødmetall-tempo både titt og ofte slik at den over 5 minutter
lange låta får en ekstra liten detalj som gjør den ganske særpreget og
spennende. Sikkert en lekkerbisken live.
Neste ut, "Cyan", er en grunge/heavy-ballade
som høres ut som en krysning mellom Pearl Jam og Free/Bad Company.
Vokalist Daniel Hansen prøver seg på en Paul Rodgers og selv om han ikke
når helt opp til hans vokalstandard foreløpig så viser han at han er
mannen Mind bør ta vare på foran mikrofonen i åra som kommer. Bra låt, men
litt for mye sirup i deigen - kanskje.
Siste låta er noe helt annet, det
dreier seg om death metal, eller dødmetall om du vil. Ganske tøft, og med
proff lyd kan nok dette bli veldig bra. Gleder meg til å høre mer fra
denne gjengen. |
|