Mindy Misty vs
Europ Europ
Mindy Misty vs
Europ Europ
Handmade
Records/
Etch Wear Records
Cd
-
2009
Mindy Misty - På
MySpace
Europ Europ
-
På
MySpace
Rock Engh Roll 26 juni 2009 |
Anmeldelse:
Jeg elsker band som lager egne håndlagde låter, men også band som gjør radikale
versjoner av andres låter, og jeg elsker band som blander seg med andre
band for å spille egne og andres låter. Et sånt samarbeid har vi for
eksempel fått stifte bekjentskap med på plater av Sunn O))) og Boris. De
drar det beste og det verste ut av hverandre, det oppstår en polarisering
mellom to poler som kniver febrilsk om å oppnå lytterens gunst. Mindy
Misty og Europ Europ er litt mer tilgjengelig lytting enn de støyende
mørke skyene til nevnte band, men ikke mye mer tilgjengelig, der denne
konstruktive hybriden skaper en auditiv friksjon som jeg meget vel kan
tenke meg å kalle harmonisk støy i skjæringspunktet mellom The Residents,
Butthole Surfers, Bardo Pond og Sonic Youth.
Konstellasjonen bryter ikke opp ny grunn slik nevnte band gjorde, men de
er kronisk underholdende for deg som liker organisert støy med små, men
strategisk viktig plasserte, pustepauser av termodynamiske utvekster av
melodisk karakter. I kampens hete kan man muligens dra kjensel på Mindy
Mistys indiesignatur, som vi har lært å kjenne etter noen pene
protoplasmiske utgivelser, men om det har seg slik at for meg ukjente
Europ Europ har stelt med støydrapert neo-pop tidligere, så er ikke de
spesielt gjenkjennelige i denne settingen, sikkert ikke, men de skaper
altså i felleskap noe helt nytt som strengt tatt ikke ligner på noe som
helst annet enn seg selv.
Dette er to band fra hvert sitt hjørne av undermyra. Smeltet sammen til en
uløselig masse består miksvarianten av Mr. Europ, Mr. Europ, Kenneth
Amundsen, Roy Amundsen, Trond Harald Jensen, Sigve Gunnarskog, Gunerus
Engvall og Mod. Ingen grunn til panikk, dette er uten unntak mennesker av
kjøtt og blod, selv om vokaljobben til tider får meg til å tvile. Det
høres ut som om noen prøver desperat å komme ut fra noe. Men de kan også
være relativt snille vokalmessig, som i ekstremlangsomme "Leaving home",
helt til de tydeligvis ønsker å fortelle at de har hørt på noen
The Residents-skiver i det siste. På "Drama king" er det kjærlighet ved
første blikk mellom The Residents og Sonic Youth forøvrig. Herlig! På "Girls
on earth" serverer de seige riff og syk vokal som har gått på fylla i
ukevis. Her har bandene funnet noe som knyter dem sammen, det oppnås
kontakt mellom flytende kraftkilder som baller nervetråder på seg i
plenum.
Denne konstellasjonen har turnert sammen, og de skal turnere sammen. Det
blir spennende å se om de kommer med flere godbiter på plate da, kanskje
en livesak fra Vaffelføzz på Union Scene i Drammen? Leader of the pack
Kenneth Amundsen bedyrer at dette er et eksperimentelt sidespor, og at ny
skive med Mindy Misty står på dørterskelen snart, så da blir det kanskje
med denne løsslupne galskapen. Nå ser jeg også at jeg ikke har nevnt at
Kramer fra blant andre Butthole er med på mastringsida denne gang også,
har jo blitt en vanesak det nærmest. Han tilfører viagra i bøtter og spann
til to band som allerede har nok av det. En vanesak er det jo også at
skivene til Mindy Misty gis ut på favorittlabelen Handmade Records, denne
gang er også Oslobaserte Etch Wear Records med på haraballet. Forstår jeg
det rett blir denne plata også distribuert i statene via Super D
Indiependent. Dobbelyeah! |
Mindy Misty
Protoplasma
Handmade
Records
Lp
-
2006
Rock Engh Roll 11 februar 2007 |
Mindy Misty: Kenneth
Amundsen, gitar, vokal
-
Trond Harald Jensen, bass -
Roy Amundsen, gitar -
Sigve Gunnarskog, trommer
Genre:
Norsk
Alternativ Rock
-
Termodynamisk Indieswing
I Rockeweb:
2006
-
Gog Magog
Webreferanser:
Mindy Misty
-
Handmade Records
Anmeldelse:
Gjennom MySpace-nettverket og sitt Handmade Records har Kenneth Amundsen
kommet i kontakt med flere av de personene som har gitt han inspirasjon
til å skape den musikken han lager i Mindy Misty. 10 år etter at han så
Sebadoh på So What! i Oslo har han nær kontakt med medlemmer av bandet, og
tro det eller ei, han har fått selveste Kramer til å mikse debutplata til
bandet sitt, som fremdeles er oppkalt etter en manisk depressiv katt.
Kramer er tidligere medlem av Butthole Surfers og Bongwater, for å nevne
et par, og denne skiva er faktisk mikset i Kramers studio i Miami.
Mindy Misty er ikke noe ukjent band for min del. Hjertet mitt
kenguruhoppet over noen slag da jeg så at jeg hadde mottatt en vinylskive
fra Handmade Records. Lenge før jeg fikk rivd av papp og tape visste jeg
at jeg ville elske denne plata. Enda sikrere ble jeg da jeg så det geniale
coveret med navnet til Mindy Misty, forøvrig laget av Monica Fosser. Vel
fremme på min gamle beltedrevne Kenwood-turntable lurte jeg på hva som
ventet, var det noe ala det de gjorde på Gog Magog-samlern, eller var det
noe ala 7-tommern "Temporary flawless"? Nei, egentlig ikke.
Kramer har gitt Mindy Misty et mer distinkt sound. Soundet er rått,
organisk og skarpt. Vi befinner oss i et eldorado for gitarelskere. På de
første 5 gjennomhøringene sto jeg bare og gliste, helt forført av den
hissigste gitarlyden jeg har hørt på ei skive i voksen alder. Ei tjukk 180
grams vinylplate skal ha noe av æren for det selvsagt, vinyl er fremdeles
totalt overlegen cd og andre medier når det gjelder å få frem "riktig" lyd
på rockeskiver, og da spesielt på skiver hvor gitar er det bærende
element, som her. For meg er det uperfekte perfekt, sa Neil Young, og jeg
tenker på nettopp de ordene når "Protoplasma" snus nok en gang på
tallerkenen.
Det som kjennetegner musikken til Mindy Misty i tillegg til det makeløse
soundet, er vekslingen mellom de råe enkle indierockerne, som minner oss
om bandets viktigste inspirasjonskilder, Sebadoh og Dinosaur Jr.; og det
litt mer kompliserte proginfluerte, i retning av band som Sonic Youth og
King Crimson på sitt mest gitarorienterte. Etter at man har gledet seg
over soundet gjennom noen runder er det låtenes oppbygning en legger merke
til. Mens kompet ligger og ruller i bånn utforsker gitaristene landskaper
som Sonic Youth tidligere har vært innom. Her skal ingenting stå uprøvd
når låta fades ut, og til tider skapes det "once in a lifetime"-klanger
fra gitarene.
Gitarene til brødrene Amundsen og bassen til Jensen tryller deg inn i en
verden full av kimende harmonier/disharmonier, eksplosive start/stopp-kombinasjoner,
vridde progressive kaskader med dynamiske gitarløp som får innmaten i
magen din til å dirre og gåsehuden til å gløde på ryggen. Gunnarskogs
trommer forhindrer gitartoget fra å løpe løpsk. Det var nok en sann fryd å
være flue på veggen i bandets hjemmestudio når denne skiva ble spilt inn
på 100% analogt utstyr. Gutta tok alt på direkten, live, lyden du hører er
ekte vare.
Etter 10 gjennomhøringer klarer jeg å la være å fokusere på gitarer,
dynamikk, sound osv, og sjekker ut om det er noen låter jeg kan nynne til
mens jeg er ute og løper med Elvis, puddelen min. Vel, ikke så mange låter
som har en nynnefaktor ala Abba her kanskje, men flere av låtene setter
seg reint melodisk fast inni skallen et eller annet sted. De låtene jeg
elsker høyest her er nok under tvil "Concrete strip", "Phonic perversion",
"Nothing like a spree" og "Dead end", kanskje. Men dette er ikke en plate
du begynner å plukke ut enkeltlåter fra, her er det bare å putte på, skru
opp volum, og digge. Dette er en plate man liker med en gang, og så blir
den bare bedre og bedre. |
Mindy Misty
Temporary flawless
Handmade
Records
Vinyl 7"singel
-
2003
Rock Engh Roll 10 april 2005 |
Mindy Misty: Kenneth
Amundsen, gitar, vokal
-
Trond, bass -
Roy, gitar -
Sigve, trommer
Genre:
Norsk
Alternativ Rock
-
Lo-Fi
Låter:
Temporary flawless
-
Strike n' retreat
-
Powder to the people
-
Mr. bee's music box
I Rockeweb:
Ep-lista 2003
Anmeldelse:
Mindy Misty er oppkalt etter en manisk depressiv syngende katt som holdt
til i nærheten av barndomshjemmet til Kenneth og Roy i Nittedal. Om
den har blitt med til Oslogryta for å se på bandet øve vet jeg ikke, men
da er den i alle fall skrekkelig gammel, og synger nok da i så fall på
siste verset.
Denne 7-tommeren er bandets første, og foreløpig eneste utgivelse. Den
inneholder to låter på hver side som går i vanlig 33-rpm vinylfart og
veier utrolig mye til singel å være. Plateomslag og plateetikett er rene
kunstverket forøvrig, på A-siden av singelen er det nok katten Mindy Misty
som er tegnet, men den katten ser ikke noe snill ut, for den har et helt
kvinnfolk hengende ut av gapet og hjørnetennene er like lange som en
vampyrs. Selv om dette er bandets første utgivelse har de vært med på en
samlevinyl i 2001 ved navn
Mindy Misty tilhører et voksende gitarstøymiljø i hovedstaden og bør falle
godt i smak hos skrudde musikkelskere. Liker du sånn vridd superdeilig
skranglerock som Pavement, Superchunk, Dinosaur Jr., Crazy Horse, Sebadoh,
Modest Mouse, Frank Black og Sonic Youth spiller så er jeg fryktelig
sikker på at du vil elske Mindy Misty. Albumene "Lonesome crowded west"
med Modest Mouse og "Slanted and enchanted" med Pavement er to referanser
som Mindy Misty kler godt.
Låta "Temporary flawless" går i et typisk lo-fi tempo og ligger på grensa
til å høres seig ut, noe som i denne sammenheng er udelt positivt. Prøvde
å spille låta på 45-rpm og det funka like bra, men da ble låta selvsagt en
rocker, og ligna litt på en Superchunk-plate jeg har. Går an å gjøre mye
morsomt med vinylskiver. Bra lyd på gitaren her, kan ikke si jeg har hørt
akkurat den varianten før, og synginga er også veldig indiepreget. En
feiende fin sak.
Favoritten min her er likevel "Strike n' retreat". Den har sånne frekke
taktskifter, sånne lekre disharmoniske gitariff, og er pakket inn i en
sånn styggvakker melodi som Pavement er så kjent for. At trommisen spilte
metal før i tida bidrar også til at det hele blir en fornøyelig sak. "Powder
to the people" er mer moro i samme dur og moll mens ultrakorte "Mr. bee's
music box" sikkert bare er med for moro skyld. Det er forøvrig en Karl
Magnus som spiller trommer på den saken.
Gjengen holder på med sitt første albumprosjekt om dagen og tar de med
alle låtene de har spilt inn i forskjellige sammenhenger på den kan det
blir riktig moro. |
|
