Mirada
Mirada
Demo -
2006
Rock Engh Roll 29 juli
2006 |
Anmeldelse:
Mirada har spelt inn en ny
demo i øvingslokalet og sender selvsagt resultatet til sultefora
rockeskribenter i dype daler og langs grunne fjorder. Mirada har bytta ut
trommis og bassist siden den gjennomarbeidede ep-en "Out in the fields"
kom ut i 2005. Om de nye folka også er fra Mo i Rana veit jeg sannelig min
oppspiste brødskive ikke. Ei heller veit jeg om det er de nye folka som
kan mistenkes for å ha påført Mirada et nytt og råere sound.
Nygjengen, som har spelt sammen siden september 2005, fremstår vaffall som
temmelig freske og rocka, og kan ikke lenger kalles et poprockband sånn
helt uten videre. Garasjerock er mer riktig, men selv garasjerock er
avhengig av gode låter for å virke, og akkurat der skraper vi kanskje
borti det som i øyeblikket er bandets akilleshæl, nemlig låtene. For selv
om det river i øra og bandet speller så det gviner i øretrompetene mangler
de låter som blir sittende fast bak de samme trompetene. Sånn er det bare,
og det er veldig synd, for Mirada har noe ved seg, noe som ikke kommer
helt opp til overflaten liksom.
På de to første låtene på ep-en har de et garasjepreget rocka sound, mens
den siste, "International transfer" er erkeamerikansk balladeaktig
poprock, men dessverre fryktelig flatt og kjedelig, og med innlagt småsur
sang. Så la oss derfor si noen velvalgte ord om de to første låtene, "Big
Joe" og "Time".
Som sagt, lyden er drittøff, og bandet herjer med oss. Høres kanskje
fjernt ut, men på de to låtene høres de faktisk ut som en dårlig miksa
miks mellom Neil Young's "Re-ac-tor" og Dead Moon i stresstempo. Er ikke
så verst dette, sikkert bentøft live, med PA-lyd som skremmer vekk alle
over 60, men bortsett fra hylende gitarspill husker jeg ikke så mye av
melodiene.
Mitt råd til bandet er som følger: Ta vare på det fete soundet, dra gjerne
inn en organist som spiller på et gammelt surt Hammondorgel, og jobb rund
baut med låtskrivingen. |
Mirada
Out in the fields
Stardiem Records
Ep -
2005
 |
Mirada: Viktor
Fjellheim, trommer, perkusjon
-
Bjørn Einar Hansen, vokal, gitar, piano
-
Ole Martin Krokstrand, gitar, kor
-
Kristian Røsvoll, bass, kor
Genre:
Norsk Poprock
Låter:
Out in the fields
-
No repayment
-
Up to you
-
Rewind
I Rockeweb:
Ep-lista 2005
Webreferanse:
Mirada
|
Mirada har tidligere gitt en
demo og en ep, og har gjennomført et 50-talls konserter siden de startet opp
for omtrent 3 år siden. Nå er Mo i Rana-bandet ute med en ny ep, som igjen
er spilt inn på Hønsehuset i Bodø, og gitt ut på for meg helt ukjente Stardiem Records. Høydepunktet i karrieren foreløpig er vel sannsynligvis
at de fikk æren av å åpne Træna-festivalen 2004 foran et feststemt
publikum. Men, vi skal ikke se bort fra at denne ep-en kan gi gutta
etterlengtet spilletid og positiv omtale i riksmediene. Denne plata er
nemlig klart bedre enn den forrige.
"Mirada Ep", som de ga ut i 2003, inneholdt en meget bra låt, den smått
episke "Leave now", men den var ganske utypisk for bandet da. Nå synes jeg
egentlig de har fortsatt på det sporet, noe jeg håpet de ville gjøre. Det
er bare en eneste døll poprocker på denne skiva som står på stedet hvil
gjennom hele sangen, de tre andre er ganske bra. Tittellåta, som åpner
ep-en, er veldig fengende. Det er lett å tenke på Madrugada når man hører
på Mirada, denne låta høres faktisk ut som en av inspirasjonskildene til
det bandet, nemlig REM. Både refreng, koring, og pianospill er veldig
REM-aktig. Neste låt, "No repayment" er skikkelig fin. Det er en halvrask
poplåt hvor spesielt det akustiske gitarspillet drar opp låten kolossalt i
starten. Videre er sologitaren nydelig på denne låta. Låt tre minner meg
for mye om den forrige ep-en, den høres fin ut umiddelbart, men er en
lettvekter man irriterer seg over etter mer enn tre gjennomhøringer.
Så, merkelig nok, som på forrrige ep, har de plassert en litt lengre,
seigere og monumental låt til slutt. "Rewind" er, selv om den ligner
veldig på Madrugada, en sånn låt jeg skulle ønske de holdt på med hele
tiden. Det er et sugende driv i den, og jeg tenker at jeg liker bandet
best når de spiller rock. Både bassen, gitaren, oppbyggingen mot
refrenget, og ikke minst selve låta er meget bra. Nå har de vel snart nok
bra låter til et helt album kanskje.
Rock Engh Roll 11
juli 2005 |
Mirada
Mirada
Hønsehuset
Lydstudio
Ep - 2003
 |
|
|
Mirada er et drøyt år gammelt band fra Mo i Rana som sommeren 2003
reiste ut på en lang ferd til Hønsehuset i Bodø for å spille inn sin
andre ep. Den første, "Pictorial reason", ble spilt inn i Rockens Hus på
hjemstedet i 2002 og inneholdt 7 spor. Den har jeg dessverre ikke hørt.
Kvartetten befolkes av Viktor Fjellheim, Bjørn Einar
Hansen, Ole Martin Krokstrand og Kristian Røsvoll, og de spiller
hovedsaklig fengende gitarbasert poprock.
Bandet lager allerede sine egne låter og viser en fin teft for
iørefallende melodier, og på denne ep-en er det fire i alt. De tre
første er helt greie melodier som sklir rett inn i øret. Likevel, den spennende
beholdningen i denne omgang synes jeg er låt 4, den meget overbevisende
"Leave now". Med den har de forlatt den lett tilgjengelige poprocken til
fordel for en litt mer alternativ gitargreie. Låta bringer tankene mot
noen av The Waterboys og Eleventh Dream Day sine mer monumentale låter. Låta er heller
ikke veldig ulikt norske Helldorado og Cinnamoon. Min personlige
oppfatning er at det er den veien Mirada bør fortsette videre på.
Rock Engh Roll
desember 2003 |
|
