Morfar
The Skywriter
How Is Annie Records/
Fenetre Records
Ep
-
2006
Rock Engh Roll 2 mai 2006 |
Morfar:
Er Morten Samdal, her på vokal, laptop, glockenspiel, melodica, casio
Genre:
Norsk Melankolsk Elektronika
I Rockeweb:
Build Nest, Sleep
-
Youth Pictures...
Webreferanser:
How Is Annie Records
-
Fenetre Records
Anmeldelse:
Morten Samdal spiller trommer i både Youth Pictures Of Florence Henderson
og Build Nest, Sleep. Tidligere var han med i indie/emo-bandet Rest Of My
Life. I tillegg er han stadig med og driver labelen How Is Annie Records.
På toppen av dette har han også startet opp et laptop-dominert prosjekt
kalt Morfar. Jeg har likt det han har drevet med tidligere veldig godt,
men da han han vært med i rockeband som spiller på ordentlige
instrumenter.
Med Morfar har han forlatt gitarrocken til fordel for blipp blopp, pling
plong og blå vokal. Greit at Morfar sjøl synes det er spennende å
eksperimentere med lyder som er mulig å lage på en bærbar datamaskin, vi
bor i et fritt land, og sånne ting er lovlig, men å gi det ut på plate er
å gå langt over streken. Hadde han ikke vært en del av How Is Annie
Records ville det nok ikke blitt gitt ut heller, selv om ep-en er pakket
inn i en nydelig pappemballasje.
Lydene som serveres fra laptopen og casioen høres ut som en av de gamle
lekeorglene unger hadde på barnerommet på 80-tallet, og selv om jeg vet at
det SKAL høres litt basic og lo-fi ut, så må det knottes sånn at det ikke
blir så uutholdelig tannløst, sterilt, ekkelt og flatt som dette. Som om
ikke det var ille nok, så har Morfar lagt på vokal, og han bruker sin egen
stemme. Det er mulig han synger greit i andre sammenhenger, selv om han i
unge dager ikke passet som sanger i Nidarosdomens aspirantkor, men i denne
laptop-sammenhengen høres det helt fjernt ut. For han synger ikke normalt
heller, men har dyppet stemmen sin i tårevåt melankoli. Det iskalde harde
og syntetiske møter et platt forsøk på å synge varmt og organisk, og
resultatet stinker. Vi får en slags Aphex Twin møter Sigur Ros-greie som
ikke ligner på noe annet, greit nok, men jeg synes Morfar skulle latt
dette bli liggende på roterommet sitt.
Jeg ville kanskje vært mer positiv hvis det var mulig å gripe tak i noen
interessante temaer, hooks eller spennende rytmemønstre her, men
dessverre, dette er grusom musikk, faktisk veldig stygg, og ikke sånn
deilig stygg som når Sonic Youth vrenger gitaren godt inne på rødt
territorium.
Morfar, bruk laptopen til andre ting, sett deg bak trommene igjen, og
fortsett med å skape utfordrende og vital musikk sammen med de andre
bandene du er med i. |
