Hovedside

De siste månedene, etter jeg oppdaget deres enorme kunnskap, godhet og glede ved å dele broderlig av de musikalske godbitene med oss andre ignoramuser, har jeg nærmest tilbedt folka på Tiger i Oslo og bedt Gud ta godt vare på dem hver kveld før jeg legger meg. Jeg kunne brukt to månedslønner i uka på uhørte plater på anbefaling av denne gjengen. Så fantastisk mye gull som har dukket opp i øregangene etter jeg lot meg rive med av denne gul- og sort stripete gjengen musikalske feinschmeckere.

Den nærmest universale regelen med Tiger-anbefalingene er at skivene de anbefaler ofte er av den smale sorten. Du hadde ikke funnet dette albumet på Free Record Shop, for å si det sånn. Smalt eller ei, det er bemerkelsesverdig høy standard over mesteparten av det som anbefales. Så også med denne plata.

No Age er en tromme-og-gitar-duo bestående av Dean Spunt og Randy Randall (nei, dette er ikke pornoskuespiller pseudonymet hans!) fra Los Angeles. Begge var en del av hardcorebandet Wives i sin tid, men har nå funnet tonen i No Age. Dette er duoens debutalbum, som forøvrig ble sluppet nå i sommer. Og for en debut!

Det er ikke akkurat lett å skulle forklare hvordan No Age lyder, det er lettere å ty til en oppbrukt klisje som ”kan ikke beskrives – må oppleves”. Sjelden har vel det ordtaket hatt mer relevans. Bandet spiller alt fra drømmepop til hard garasjerock og breibeina punk. Som en sjuk blanding av Hüsker Dü, Black Keys og Sonic Youth. Et sted midt mellom Sub Pop og SST. Glimrende!

Det musikalske uttrykket på plata er utrolig fargerikt med tanke på at dette er en tromme/gitar duo. Variert, spennende og utfordrende! Mer tiltalende enn dette skal det godt gjøres å lage plater.

Melodiene kan gå fra den lette følelsen av å gå barføtt i sommergress akkompagnert av fjørlett gitarpop i drømmelandskap til å rive deg i filler med knust glass i form av kaskader med hvitt støy og gitarvrenging i beste Sonic Youth tradisjon. Bandet kan dra ned tempo, eller kjøre full Hüsker Dü pupp med deg pesende med på lasset. Dette er moro!

Ingen av låtene stikker seg ut i nevneverdig grad, noe som i og for seg er helt kurant ettersom helhetsfølelsen man sitter igjen med etter å ha hørt gjennom Weirdo Rippers er tilfredsstillende nok i bøtter og lass. Helt frem til julaften!

Det er i bunn og grunn ikke nødvendig for meg å legge ut i det vide og det breie om hvor fantastisk denne skiva er. Kjøp den! Tror neppe du vil angre. Du kan jo foreksempel legge inn en bestilling hos Tiger...