Noen ganger har man sånn flaks her i livet at man detter borti ekstraordinære talenter man bare VET har det som skal til for å skape seg en lang musikkarriere, og glad er jeg for det. Nå slipper hun sin debut-EP, og jeg håper at hun når ut til mange - for både hennes og publikums del.

 

Nordahl er et talent med styring på alle deler av produksjonen sin. Hun noterer musikk/tekster på servietter og papirlapper, syr sammen låtene ved pianoet og "kaster ball" med multiinstrumentalist og uvurderlig støttespiller Ola Aanje (March Brown++). Birte overlater ingenting til tilfeldighetene, og det høres. Det er proft til fingerspissende, elegant, ingen famlende debut her, nei.

 

For noen uker siden vant hun en filmmusikk-konkurranse (The Experimental Witch, etter romanen "The Witch of Portobello" av Paulo Coelho, yep - han med "Alkymisten".).  

Å vinne en sånn konkurranse foran ca. 6000 andre håpefulle er en så stor prestasjon at jeg føler meg stolt på norsk musikks vegne. Vel, en seier er én ting å glede seg over, fem-spors EP'en til Nordahl er enda en glede.
 

Låtene:

1. By the River - interlude

Forsiktig piano og Birtes varme stemme. Etterhvert knirker en gitar i entréen, og gjør seg lekker. Minimalistisk og rent uttrykk.
 

2. Dance of Life
Storslagen, svevende og velfundert låt, med referanser til blant andre Pink Floyd og Abba. Dette er låta Birte vant Coelho-konkurransen med, en umiddelbart tilgjengelig låt.
 

3. Guide This Little Boat  
Akustisk gitarintro av Aanje. Pianoet faller inn, bruser og breier seg. Orkestrert, gyngende sound. Reinhekla soulvokal på slutten.
 

4. Again  
Balsam for slitne sjeler. Låta med mest 'band-sound', distinkt bass. Nydelig gitarspill, strålende produsert.
 

5. And still the caged bird sings
Dette er min store, store favorittsang, den er rett og slett hudløst vakker. Her har Birte skrudd sammen ei låt med mye ladet stillhet rundt stemmen sin. Den er så balansert og behersket, så stemningsfull og intens at jeg ikke har hørt liknende siden Radka Toneff og Steve Dobrogosz på "Fairytale". Og for en nydelig cello!
 

Av andre referanser kan jeg nevne Tori Amos, Mozart, Grieg og Sæverud. Birte lar seg inspirere! Hun er motsetningsfylt og variert som Tori, klokkeklar som Mozart, og der de 'norske' klangene bryter frem, går tankene hen til Grieg og Sæverud. "Dette er Nordahl-soundet", tenker jeg fornøyd for meg selv, og gleder meg veldig til release-konserten på Blå, den 09.09.09 kl. 20.00.