Paganus
Kalla
Earth n' Wood Records
Cd
-
2010 -
På MySpace
 
Rock Engh Roll 29 mai
2010 |
Anmeldelse:
Et rått, vibrerende, bluesy og trolsk gitarriff åpner opp en ny
skattekiste med låter fra det svenske folkrockbandet Paganus ledet av
sanger, låtsnekker og rytmegitarist Johannes Söderquist. I Värmlands
urskoger har de pønsket ut nye slagferdige riff og melodistubber, men er
vel fremdeles verdens eneste økologiske rockeband, med et uttalt ønske om
å ta vare på skogen, noe de blant annet vil gjøre ved å helliggjøre moder
jord.
Det er nesten de samme folka som besatte instrumentposisjonene på forrige
plata, dvs: nevnte Söderquist, Maria Larsson på fiolin og kor, Fredrik
Karlsson på bass, Fredrik Mohlin på sologitar og mandolin, og den nye
trommeslageren i bandet heter Jolene Fredricson. Sammen har de skapt et
levende, ekte og hjertevarmt lydbilde som engasjerer og inspirerer.
Paganus' originalitet hviler på flere plattformer: de spiller en relativt
hardtrockende utgave av folkrock, der Jethro Tull tidligere har vært nevnt
som referanse, og jeg må igjen trekke frem norske Gåte, kanskje også
Folque; de synger også på sitt herlige svenske morsmål; og de fletter
aktivt inn fiolin, mandolin og folkemusikk-koring.
"Kalla" er bandets 2. album, og oppfølgeren til briljante "Skogsrock" fra
2007. Det virker som det er langt flere som har lagt merke til bandets
kvaliteter denne gang, og omtalene er tildels euforiske for "Kalla". Ikke
rart, "Kalla" er nemlig et solid og usedvanlig godt gjennomført album. I
den grad det kan oppfattes som negativt, så kan det være at de to platene
er ganske like i formen. Söderquist har imidlertid kommet opp med en bunke
låter som hårfint tar innersvingen på debutplata. Dessuten blir man glad
av å høre på plata.
9 låter er det funnet plass til på "Kalla", alle riktig så fine.
Åpningslåta er så vidt nevnt, den heter "Arg" og er superfenomenal.
Gitarintroen overlappes av en trollaktig fiolin før resten av bandet
sveives i gang. Bandet mikser folkrock, hardrock og bluesrock på en
forbilledlig måte, og du kan bare nyte energien som blåses mot deg. "Spela
for mig", "Vilda skrattet" og tittellåta følger opp på imponerende vis.
Den eneste låta som skiller seg markant ut her er "Skogen minns", som er
visepreget og akustisk med nydelig fiolinspill, og som får oss til å tenke
på andre store svenske låtskrivere som Ulf Lundell, Lars Winnerback,
Mikael Wiehe og Bjørn Afzelius.
Paganus suger inn energien fra skogen rundt seg og bruker den til å skape
trolsk, tidløs, vill og sevjebefengt folkrock. En maktdemonstrasjon! |
Paganus
Skogsrock
Earth n' Wood Records
Cd
-
2007
Rock Engh Roll 5 juli 2008 |
Anmeldelse:
Johannes Söderquist kommer fra de dype skogene i svenske Värmländ, ikke
langt fra norskegrensa. Der har han hentet inspirasjon til å lage sin og
bandet Paganus' uimotståelige "skogsrock", som er et genialt oppkok av
70-talls hardrock og folkrock/folketoner, en miks mellom Led Zeppelin,
Jethro Tull og norske Gåte, eller svenskenes egne Hedningarna.
Söderquist formet Paganus i 2004, han er bandets viktigste kraft, han
skriver de fleste av bandets låter, synger og spiller rytmegitar. Resten
av bandet er: Jerry Torstensson, trommer; Fredrik Karlsson, bass; Fredrik
Mohlin, sologitar, mandolin; og til slutt en meget viktig brikke for å
skape den trolske skogstemninga, fiolinisten Erik Gothlin, som etter denne
innspillinga har blitt erstatta av Maria Larsson.
Bandet var allerede sommeren 2005 klar med sin første ep, "Memento mori",
som ga bandet et 22-minutters langt liveshow på P4 pluss tv-reportasje. Så
forsvant bandet inn i de dype skogene i nesten 2 år før "Skogsrock", deres
første album, var klar i april 2007. Albumet ble gitt ut på bandets egne
label Earth n'Wood Records og er distribuert på Record Heaven i Lund.
Paganus har laget en fantastisk fin plate. Her er det mange positive ting
å trekke frem: som usedvanlig god lyd, dyktige musikere, originalt
lydbilde og stil, bra og varierte låter, med artige tekster sunget på
svensk; jeg tror de fleste tekstene i bunn og grunn er en hyllest til
skogen og dens innhold, og det livet man kan leve i den, fjernt fra den
urbane virkelighet de fleste befinner seg i, og kanskje er "Skogsrock"
også det første økologiske rockealbumet.
Plata starter på fortreffelig vis med den uhyggelig sterke låta "Dansa
dansa dansa". Det er ekte, jordnær, rå rock med et refreng som ber deg
knallhardt om å synge så høyt du kan, så høyt at du klarer å overdøve det
utemmete gitarspillet til Torstensson, som for anledningen har kommet opp
med noen riffvarianter som ljomer mellom trestammene. Man tenker stadig på
det Zeppelinske lydmaskineriet mens en koser seg glugg i hjel, og
instrumentalen "Skogen" er kanskje ment som en liten bukett skogsroser til
Plant og Page og co.
Paganus er mer hardrock enn folk på brorparten av plata, og låter som
smaker særlig godt for litt retro hardrockelskere er nok "Solpäls",
"Memento mori" og "Vänner", der de ikke bare rocker hardt og drivende, men
de viser også at bluesen flyter rundt i blodårene på mektig vis. Men på
andre halvdel får vi mer folk, gjerne på de låtene der akustisk gitar er
det bærende instrumentet, der får vi også høre fiolinen tydeligere. Dog,
på "Stjärnlys" er det fiolinen som fører melodien mens gitarene spiller
annenfiolin.
Her får vi selvsagt også flust med rivende og deilige soloer både på gitar
og fiolin og Söderquists gripende vokal er som et primalskrik fra
urskogene han inspireres fra, og du får nydelige ballader, som
"Vaggevisa", en hymne til alt vilt og utemt i skogen, til livet som kunne
vært der, og et komp som ligger og tøffer ubønnhørlig gjennom hele plata.
Det er jag som er ditt problem, synger Söderquist i låta "Pygmalion", men
han er sannelig ikke mitt problem, derimot til stor glede er han, og
resten av bandet, for dette er en plate jeg kommer til å spille svært
ofte. |
|
