Paper Planes
You're a winner/
Do it for the kids
Best
Unbeaten Brother
Vinyl 7" singel
-
2006
Rock Engh Roll 17 november
2007 |
Anmeldelse:
Den Oslobaserte indielabelen Best Unbeaten Brother har nok gjort en
fremtidsretta manøver med å være dødtidlig ute for å sikre seg
utgiverrettighetene til det ferske Australske bandet Paper Planes.
Debutsingelen til bandet tilbys som en delikatesse for vinylglade, som en
analogt innspilt gromlydbastion trykket på hvit vinyl i et limitert antall
eksemplarer.
Det er nesten for jævlig akkurat det da, for dette er så bra at alle som
digger alternativ gitarrock burde få den tilsendt gratis som erstatning
for all møkka som serveres i radio- og tv-kanaler om dagen. Men sånn har
det jo alltid vært - skal du finne kremen må du grave litt sjøl, eller drive en
webside og dermed være så heldig at man får slike ting helt overraskende
rett opp i postkassa en vakker dag.
Paper Planes kommer fra Melbourne og ledes av sanger, låtskriver og
gitarist Claire Birchall, i tillegg befolkes kvartetten av Rebecca
Birchall, som spiller rytmegitar og keyboards, Adam Doherty på bass og
Adam Pacula på trommer. 50% damer og 50% menn altså. At 50% av
bandmedlemmene har Adam som fornavn, og 50% av bandmedlemmene har Birchall
som etternavn er en kuriositet verdt å nevne. Men ingen heter altså Adam
Birchall. Forstå det den som kan, he he.
Selv om Paper Planes er et nytt band så er bandets hovedfigur ei kjent
berte i Australsk rock, hun har holdt på i mange år under eget navn, uten
at så mange her i landet har lagt merke til det antar jeg. Vi får håpe
akkurat det vil snu seg nå da, for denne singelen er det virkelig krutt i.
Det dreier seg om gitardrevet, dynamisk, melodisk og kanontøff rock som
finner sin like i ruvende band som Veruca Salt, The Breeders, Belly,
Eleventh Dream Day, Sonic Youth, Yo La Tengo og en rå utgave av Garbage,
for å ha nevnt et knippe artister som har plassert seg på samme greina i
rocketreet som Paper Planes.
Claire har skrevet en skarpladd, supersonisk rocker til side A og en
slowburner på side B. Begge er høyst tilfredstillende. "You're a winner"
er en vinner, der den skramler i veg på en plattform av vuggende komp og
fuzzgitar, med Claire's rockestemme i front, som hele tiden
bærer rockelasset fremover, og som er så fylt opp av kjærlighet til
klassiske rockedamer før henne at man nesten glemmer
bakgrunnsstøyet, men bare til gitarsirenene igjen vræler.
Når man tenker på at dette er debutsingelen til kvartetten så er det jo
uhyggelig hyggelig at de også klarer å levere et så selvsikkert og
overlegent verk på B-sida som "Do it for the kids". Det er ikke
banebrytende rock, men å skape en sånn episk mastodont på B-sida på sin
første singel, viser at de allerede har kommet langt i finne sin egen
rockeidentitet, og dette australske rockeverkstedet har allerede tatt
steget opp i eliten med denne langsomme, velfunderte og sugende drageren
som bygger seg sakte opp mot et aldeles uforglemmelig refreng, der Claire's magiske røst duellerer med en raspende gitar.
Skal vi oppleve at Claire Birchall og Paper Planes virkelig setter
Australia på rockekartet igjen - denne singelen kan tyde på det! |
