Phillum
Phillum
Demo
-
2006
Rock Engh Roll 16 august 2007 |
Anmeldelse:
Phillum er et Trondheimsband som het Dahls Syndrom omtrent frem til 2004.
Jeg veit ikke hvor mange år de har spilt sammen før det, gutta er jo i
40-års alderen og kan teoretisk sett ha spilt sammen i en 25-30 år, men
etter 2004 skjedde det saker og ting i bandet som nesten kan sidestilles
med den franske revolusjonen.
Altså, Dahls Syndrom var et ganske bluesinspirert orkester som spilte på
noen få festivaler, lokalradioer og i lystige private lag. Så fant bandets
primus motor, Frank Sæterhaug, ut at han hadde låtskriveregenskaper som
var verdt å utforske litt.
Resultatet ble at bandet, som forøvrig består av nevnte Sæterhaug på gitar
og vokal, Lars Husby på gitar og vokal, Morten Knaplund på keyboards,
Arnstein By på bass og Hans Kristian Larsgård på trommer, begynte å spille
musikk som lå mye nærmere tradisjonell amerikansk 70-talls rock ala The
Allman Brothers, Grateful Dead og Little Feat
enn bluesen, og med mye mer fokus på melodi enn blåtoner.
Vel, bandet er fremdeles ganske bluesy på demoens første og beste låt, "In
this funky race". I tillegg er de, som tittelen indikerer, ganske funky.
Låta er skikkelig grom, med en lang feit orgelsolo som må være en
opplevelse live med dette bandet. Muligens er det den låta de har spilt
inn fra før, for 4 av 5 låter er nye her.
Selv om demoen altså starter fortreffelig stuper i hvert fall denne
lytteren fort ned på jorda igjen, for fortsettelsen er i beste fall
ujevnt, og i verste fall syltynt. De prøver seg på noe melodiske saker som
mangler trøkk, nerve, feeling og groove, rett og slett alt det den første
låta hadde. Det er småpent, det skal de ha, men fryktelig kjedelig, og
demoen skjemmes av flat og daff lyd.
På siste låta, "False beauty" er de inne på et rockespor som, om ikke
annet, får i gang rockefoten igjen, men jeg synes ikke dette sitter noe
særlig. Det gjør derimot åpningslåta på plata, som er skikkelig bra, og
jeg mener jo at bandet bør gå tilbake til start, nullstille seg, og kjøre
i gang igjen det Allman Brothers-inspirerte rockomotivet de engang var,
for det lukta det positivt svidd av. |
