Polyjester fra Gjøvik-området er ute med sin andre ep siden bandet ble stiftet i 1999, i tillegg har de gitt ut singelen "Lifelike" fra 2001, som ble godt mottatt.

Polyjesters medlemmer er også med i andre band, som Pale Forest, Pornshot, Mentist og She 8, men ifølge dem selv er Polyester tøffest. Tøft er nok likevel ikke det riktige ordvalget hvis man skal prøve å finne en passende beskrivelse på musikken til denne gjengen med så mangfoldig musikalsk bakrunn. Polyjester lager helt streit poprock med fokus på lyttervennlige melodier. Innimellom spraker gitaren illevarslende, men oftest er det relativt snille saker. Denne 4-spors epen består av fire helt forskjellige låter, hvorav inspirasjonskilden til tre av dem ligger i vannskorpa. "Have" er en svinaktig god poplåt, med en heftig bass og et orgelriff som driver låta fremover. Minner styggmye om gode gamle The Db's. "Steady now" er kraftpop, og meget bra saker, som minner ikke så rent lite om legendariske Seigmen. Både "Have" og "Steady now" er skikkelige fine saker som jeg har spilt mye i heimen, og det er perfekt bilmusikk også. Anbefales derimot ikke til matlaging da rytmen i låtene forårsaker søling.

Siste låta, "Daytime", er som spytta ut av en Motorpsycho-plate. En fin låt det også, rolig, med kun en styggvakker stemme gjennom en trakt, eller noe, og en el. gitar.
Åpningsslåta "As we speak" er faktisk epens akilleshæl, jeg får ikke helt tak på den låta, selv om de prøver seg med litt countryrock-gitar også.
Joda, dette er freske fraspark fra en gruppe vi sikkert får høre mer fra seinere.
Med på moroa er forøvrig: Brox på trommer og tangenter, Kay på sang og gitar, Kris på gitarer, keyboards og sang, Per Øivind på bass, sang og guiro (?) og til slutt, men sikkert ikke minst, Jon Anders Narum på pedal steel.



Rock Engh Roll desember 2003