|
Polyjester fra Gjøvik-området er ute med sin andre ep siden bandet ble
stiftet i 1999, i tillegg har de gitt ut singelen "Lifelike" fra 2001,
som ble godt mottatt.
Polyjesters medlemmer er også med i andre band, som Pale Forest,
Pornshot, Mentist og She 8, men ifølge dem selv er Polyester tøffest.
Tøft er nok likevel ikke det riktige ordvalget hvis man skal prøve å
finne en passende beskrivelse på musikken til denne gjengen med så
mangfoldig musikalsk bakgrunn. Polyjester lager poprock med
fokus på lyttervennlige melodier.
Innimellom spraker gitaren
illevarslende, men oftest er det relativt snille saker. Denne 4-spors ep-en består av fire helt forskjellige låter, hvorav inspirasjonskilden
til tre av dem ligger helt oppe i vannskorpa: "Have" er en svinaktig god poplåt,
med en heftig bass og et orgelriff som driver låta fremover - minner
styggmye om gode gamle The Db's; "Steady now" er kraftpop, og meget bra
saker, som minner ikke så reint lite om legendariske Seigmen; både "Have"
og "Steady now" er skikkelige fine saker som jeg har spilt mye i heimen,
og det er perfekt bilmusikk også. Anbefales derimot ikke til matlaging
da rytmen i låtene forårsaker søling.
Siste låta, "Daytime", er som spytta ut av en Motorpsycho-plate. En fin
låt det også, rolig, med kun en styggvakker stemme gjennom en trakt,
eller noe, og en el. gitar.
Åpningsslåta "As we speak" er faktisk ep-ens akilleshæl, jeg får ikke
helt tak på den låta, selv om de prøver seg med litt countryrock-gitar
også.
Joda, dette er freske fraspark fra en gruppe vi sikkert får høre mer fra
seinere.
Med på moroa er forøvrig: Brox på trommer og tangenter; Kay på sang og
gitar; Kris på gitarer, keyboards og sang; Per Øivind på bass, sang og guiro (?), og til slutt, men sikkert ikke minst, Jon Anders Narum på
pedal steel.
Rock Engh Roll
desember 2003 |
