Pow Pow
Leaving Las Palmas
Honest Abe Records
Cd
-
2007 -
På
MySpace
Rock Engh Roll 17 oktober 2008 |
Anmeldelse:
Pow Pow er 5 gutter i 20-årene fra Oslo som har spilt sammen i 4 år. Er du
ofte innom Blå, MIR, Garage og Mono i Oslo, eller Samfunnet i Trondheim er
det ikke usannsynlig at du har sett denne gjengen live. Med albumet "Leaving
Las Palmas" er de også i gang med å sette spor etter seg på platefronten.
Bandet vet godt at de er et band utenom det vanlige, og at musikken de
lager sannsynligvis vil skape litt hodebry for musikkskribenter som på død
og liv skal plassere dem i en bås, så derfor har de like så godt skrevet i
presseskrivet at de ikke spiller indierock. At de er et indieband er hevet
over enhver tvil, om da ikke Honest Abe Records over natta skulle bli et
nytt Universal eller Warner Bros., men de spiller altså ikke indierock,
basta!
Jeg skjønner godt at et band som er litt utenom det vanlige ikke vil bli
avspist med at de er bare nok et indierockband, de fleste er jo det
liksom, og det forteller ikke mye om musikken, og vi veit jo alle at hvis
det er et band det virkelig er mye å fortelle om så er det nettopp
indieband, som består av kreative, vitale og nysgjerrige musikere som ikke
har blitt blodtappa, standardisert og kommersialisert av de store
selskapene, med flat puddinglyd og dvaske søtsuppemelodier som resultat.
Pow Pow spiller instrumental rock, som i følge hovedrolleinnehaverne er
basert på stemninger hentet fra en fiktiv reise gjennom Europa, et
flykræsj langs kysten av Afrika, og et besøk på Las Palmas. Dette, pluss
inspirasjon fra underlige stemninger i institusjoner som NRK, SVT og NSB,
skaper et melodisk rom, en flytende instrumental sfære som lever sitt eget
liv, og som holdes i live av en håndfull menn hvis mål er å gi deg en god
musikalsk opplevelse.
Det er mange typer instrumental rock, og dette er en av dem. En av dem som
ikke sløver av gårde på en 4-felts motorvei uten svinger, men som har
valgt å ta turen innom de rareste kriker og kroker. De tar seg tid til å
stoppe opp å være turist på en vakker melodistubb, de går innom et museum
med eksperimentell auditiv kunst, de er innom steder som gir deg følelsen
av sommer og sol på formiddagen og vinter og blåfrosne øde steder på
kvelden, og hver gang du tror du vet hvor reisen går skifter de kurs.
Plata er spilt inn i Cabin Recorders Studio i Oslo, og i prosessen har de
fått hjelp av Audun Borrmann og Even Ormestad (Jaga Jazzist). Det er aldri
dumt å spørre om litt hjelp fra sine venner. Thomas Aslaksen og de andre
folka i Pow Pow har laget en plate som står helt på egne bein allerede fra
fødselen. Selve momentet på plata oppstår kort tid etter avgang, i låta
"Europa", for der man tror at dette er nok en instrumental plate som
virker som en sterk sovetablett, så knaller de etter få sekunder til med
en duggfrisk og rå solo som setter standarden for resten av plata. Du
advares derfor mot mange sterke lyder, men har du lest denne omtalen fra
start så vet du hva du skal gjøre. |
