Prudence
11/12 '75
Arctic
Records/Pan Records
Cd -
1976
 |
Denne doble liveplata,
spilt inn under bandets definitivt siste konsert i Trondheim 11 desember
1975, er fundamental på de fleste vis. Ikke bare er den glimrende i seg
selv, den er også en norsk musikkhistorisk happening, den er bitter, den
er sprudlende, oppfinnsom, leken, og en verdig sorti for kanskje det
mest spennende norske bandet noensinne.
Prudence startet det etter hvert så voldtatte begrepet trønderrock, hvor
ignoranter også plasserer Tysland av i dag, DDE, og andre uhyrligheter.
La det derfor være klinkende klart: Det Prudence drev på med fra 72 til
75 er like fjernt fra DDE som Elliott Smith er fra Rune Rudberg!!!
6-manns laget Prudence bommet ganske ettertrykkelig hva angikk marked på
tidlig 70-tall. Norge ville ha disco, samt På Treff Med-serien hvor
norske artister radbrakk utenlandske hits. 10 i skuddet med Vidar Lønn
hver fredag var obligatorisk, og mot dette kjempet derfor Prudence en
tapt kamp. Da, som nå, folket ville ikke tenke, ikke lytte - man ville
ha tanketom muzak! En kilde som dessverre aldri tømmes.
Hva var det så med Prudence? Jo, de var meget bevisste på hvem de var
inspirerte av. En garvet og referansefull lytter vil finne The Band,
Lindisfarne, Dylan, samt en følelse av noe urnorsk (troll, skog, vann)
pluss ei tilnærming til det genuint trønderske som ingen artister siden
har vært i nærheten av. Med det siste menes primært låta "Æ e trønder
æ", som på genialt/ ironisk vis SAMTIDIG er en ode til alle oss som spøy
på fest samt en avstandstagen til trøndersk selvgodhet. Dessverre er det
bare få som har oppdaga dobbelbunnen i denne teksten.
Hva angår det urtrønderske er nok sistelåta på side to totalt passende.
"Drunk and happy" er en hyllest til det å gå hjem fra nachspiel altfor
seint og altfor full, med tekstlinja.. "- I'm so drunk and happy walkin'
home singing christmassongs and the sun is shining -". Bitterheten
kommer tydeligst til syne på riffsterke "De' e' langt igjen te Royal
Albert Hall".
Imidlertid - det er på de noe mer eksperimentelle låtene bandet virkelig
står fram som drevet av noe mer enn håp om spilletid hos Vidar Lønn. Med
ei besetning som inneholdt fløyte (hyppig brukt), mandolin, og
trekkspill frigjorde man seg fra A4, og ga liv til oppfinnsomhet,
kreativitet, og muligheten til å improvisere uavhengig av sjanger.
Nettopp derfor kunne f. eks låta "Lost in the forest" blitt brukt i
filmen "The Blair Witch Project", mens låta "Bilbo & Frodo" er en
hyllest til Tolkien (en vakker sådan)!!!
I ettertid er det nesten uvirkelig at det i 70-talls Norge fantes et
band som Prudence - som prioriterte oppfinnsomhet foran tilpasning,
kreativitet foran konformitet, egenart foran run of the mill. Noen
ganger gir jeg garanti - er det noen der ute som finner låta "Mild grey
fog" på denne liven kjedelig - så skal jeg egenhendig sponse en pubaften
på vedkommende. I TRONDHEIM!!! Denne er en klar ******, og sammen med
debuten til De Press vår beste utgivelse noensinne
Bjarne Johansen |
|
