|
Dette bandet hadde jeg aldri hørt
om før webmixmaster droppa meg en mail, og jeg sa meg villig til å høre
på plata og skrive en liten anmeldelse av den. Psyndromatik består av
fire unge menn, alle i 20-åra, som studerer i Bergen. Ut i fra coveret og låttitler
som "no happy ending" "heavy atmosphere" og "misery
life" skulle man tro man hadde med nok et mørkt og tungt black/goth
metal band å gjøre, men det stemmer nok ikke. Selv karakteriserer
medlemmene musikken sin som en blanding av Prodigy, Rammstein og Kraftwerk.
Personlig syntes jeg ikke de likner noe særlig på noen av dem, i hvert
fall ikke Prodigy.
Psyndromatik spiller rock med stor techno innflytelse.
De er et godt alternativ til alle de nye gitarorienterte banda, som har
poppa opp av ingenting de to siste åra. Komposisjonene deres er som regel
bygget opp rundt et blytungt og sterkt gitarriff, tekno "blipp-blopp"-lyder og en automatisk trommemaskin. Band jeg tenker på når jeg hører Psyndromatik er Nine Inch Nails, Rammstein og muligens, Paradise Lost
(slik dem høres ut på den smått geniale skiva "one second").
Det som skiller Psyndromatik fra f. Eks Nine Inch Nails er de gode
melodiene. Ikke det at Reznor og co. ikke har gode melodier, det er bare
det at Psyndromatik legger enda større vekt på den gode melodien og dens
plass i låtkomposisjonene deres. Dette fører til at Psyndromatik får et
mye større pop-preg på sangene sine enn hva Nine Inch Nails gjør. Det
gjør også at musikken deres nok er lettere å like for den gemene hop og
at den muligens er litt mer radiovennlig av den grunn, noe bandet i
fremtiden kan tjene på.
Et kjennetegn på Psyndromatik er, som tidligere
nevnt, de steintunge og herlige gitarriffene. De går igjen som en rød tråd
og gjør at man aldri helt mister fokus på låta, noe jeg syntes disse
technorock banda ofte har en lei tendens til å gjøre. Hele "no
happy ending" er veldig musikalsk variert. De har evnen til å rocke
hardt, for så å roe det ned igjen og dra en og annen
"ballade". Det mener jeg hever gjennomsnittet betraktelig, det
at de både kan slå ut tenna dine, for siden å stryke deg moderlig over
kinnet. Vokalen på skiva er bra, jeg syntes den står i stil med
musikken, og det må jo helt klart være et poeng. At dette Bergens bandet
har et par-tre låter av mulig hit potensial er udiskutabelt. De har
tidligere fått litt spilletid på Roxrevyen P3, bla. Med låta "when
it rains", den kanskje mest radiovennlige av dem alle. Min personlige
favoritt er "heavy atmosphere" som er helt overlegen mye annen
rock jeg har hørt. Dette er en over 7 minutter lang sak som borrer seg
inn i øregangene dine og som værende der!! Gutta toucher innom det meste
under "no happy ending", til og med litt gladrock blir det plass
til, sjekk låt nummer 6, "october (mad woman).
Helhetsinntrykket jeg sitter igjen med etter å ha hørt igjennom skiva
x-antall ganger er at de låtene som funker, ja de funker sinnsykt bra,
men her, som på omtent alle utgivelser, finnes det noen litt svakere spor
som ikke helt fester seg, som bare glir igjennom skallen uten at jeg
egentlig legger merke til dem. Tatt i betraktning at dette er en
lavbudsjetts-produksjon og at medlemmene fikk kutta bort en god del heftig
bass lyd og "snacks" under produksjonen kan gutta i Psyndromatik
se seg meget godt fornøyd med resultatet. Jeg er ganske sikker på at
dette bandet har mulighet til å nå ut til massene dersom den får en del
spilletid på radio og lignende. For dette er en bra rockeskive og jeg
tror absolutt den kunne falt i smak hos veldig mange. Blir moro å følge
disse gutta fremover, for her ligger det mye potensial, folkens!!
Rune Riff 7
mars 2002 |
