Pure Inc.
A new day's dawn
AFM Records
Cd
-
2006
Rock Engh Roll 28 september
2006 |
Anmeldelse:
Hardrockbandet Pure Inc. kommer fra Basel i Sveits, og er således det
første sveitsiske rockeband som omtales i denne weben. Det må feires med
kake. Mens jeg spiser kaka kan jeg informere om at bandet består av: Gianni Pontillo, vokal; Sandro Pellegrini, gitarer; Dave Preissel,
trommer; Andreas Gentner, bass. Gentman har slutta i bandet når dette
skrives og de leter etter en ny bassist.
"A new day's dawn" er bandets andre album, gitt ut på fargerike AFM
Records, som holder til i Tyskland. De har sendt meg en sånn promo hvor de
to låtene som tydeligvis skal fronte plata er lagt helt først i såkalte
fullversjoner for klubber og radioer, og så kommer hele albumet etter, med
de samme låtene plassert på riktig sted, men som irriterende nok
er arrangert slik at alle låtene overlapper hverandre på en klønete amatørmessig måte. Jeg hopper på
geitaktig vis over de to første låtene og starter slik vanlige folk med
den vanlige kjøpeutgaven ville begynt, altså med låt nr. 1, som heter "Saviour".
Pure Inc. har en ganske tøff vokalist i Pontillo. Han kan minne litt om
Chris Cornell i Audioslave kanskje. Han har en sånn hes sprekkeferdig
stemme som vanligvis gjør seg bra i hardrock. Men bortsett fra at det
dreier seg om standard rockbesetning med røff vokal, gitar, bass og
trommer så stopper enhver likhet med forannevnte band. Pure Inc. spiller
nemlig melodisk hardrock, men makter knapt å være særlig melodiske på mer
enn 3-4 låter, og de er heller ikke spesielt harde, jeg vil heller si
ganske bløte. De har enkelte tøffe
riff spredd syltynt utover plata, noen få refreng som delvis sitter, og stemmen til Pontillo. Det er alt.
Det er egentlig bare de låtene de ønsker så veldig at du skal høre at de
har lagt dem først på promoutgaven i sminka versjoner som huskes av
erindringssystemet. Den ene er altså nevnte "Saviour", som etter noen
gjennomhøringer fremstår som sukkertøyutgaven av Pearl Jam, og
den småklissete balladen "I'll let you know". Den er virkelig ekkel, og jeg får den ikke
ut av hodet heller, det er det verste. Det er en sånn 80-talls
heavyballade vi fikk så mange av på... ja, nettopp 80-tallet. Men liker
du veldig godt nevnte Pearl Jam, Creed, Nickelback, Bush, Stone Temple Pilots og slikt bør
du kanskje vurdere å høre på dette.
Jeg for min del er lettet over å være ferdig med denne omtalen, og den
bekrefter nok en gang hvor bra norsk hardrock faktisk er. Etter å ha hørt
gjennom nye til Stonegard, Ribozyme og ikke minst Jaqueline de siste
dagene må jeg si at det er divisjonsforskjell mellom Norge og resten av
Europe (oi oi oi oi). |
