PV & The
HeHeHeeeY's!
Caricatures
PVrecords
Cd
-
2009 -
På
MySpace
Rock Engh Roll 30 juli 2009 |
Anmeldelse:
Pop-skøyerne fra Bergen er ute med sin tredje utgivelse i disse dager. PV
har vært denne muntre gjengens midtpunkt helt fra starten i 1999, da de ga
ut ep-en "Create your lover". I 2005 kom så debutalbumet "Too hot for
disco", da het bandet PV Staff. Nå er de her med "Caricatures", som er
gitt ut av bandet med det skøyeraktige navnet PV & The HeHeHeeeY's!, som
skrives eksakt på den måten, med store og små bokstaver og med et
utropstegn bak.
Navnet er gøyalt, og de karikaturene de har tegnet på plata, i vedlegget,
og til og med på presseskrivet, er kjempegøyale. Latter og optimisme
smitter vet vi, så jeg er i godt humør når vokalist, gitarist og
låtskriver PV, trommeslager Iver Sandøy, bassist Morten Arne Tvedt og
tangentspiller Erlend Eidsvik ber meg med på en rundtur i bandets
powerpop-univers.
Etter første gjennomkjøring var jeg redd for at musikken ville bli
vanskeligere å huske enn bandnavnet, men så har jo pop og rock denne
uforklarlige evnen til å modnes slik at det som i utgangspunktet høres
anonymt og kjedelig ut utvikler seg til å bli en positiv rusopplevelse man
må ha igjen og igjen. "Caricatures" inneholder et dusin låter, og etter et
dusin gjennomlyttinger vil jeg si at jeg får en deilig rus av noen av
låtene.
En av de beste låtene heter "I want you to want me". Bevares, den har jeg
da hørt før, tenkte jeg. Det hadde jeg, den er nemlig laget av Rick
Nielsen, og er en av veldig mange klassikere fra Cheap Trick. Jeg synes PV
og heiheiheeiiiiiene spiller den litt fort, men ok, artig likevel. Det er
platas nest siste låt, den siste er "Let it go", som er den eneste rolige
låta på skiva, og den andre gjestevokalist Inger Lise Drabløs synger
hovedvokal på. En kjempefin låt, og viser at dette bandet har godt av å
slappe av litt i svingene innimellom, og de kan gjerne gjøre Drabløs til
et fast medlem, for hun har soul i stemmen.
Plata starter ganske bra også, de tre første låtene er bygd rundt gode
ideer, og forsvinner ikke fort inn i glemmeboka: "I've had a crush on you
lately", med Drabløs på vokal, er frisk og opplagt; "High" er en skikkelig
hissig kraftpoplåt som smeller rett inn i øret og blir sittende; mens
platas kuleste låt, "Hey rover!" kan bli en hit er de heldige, refrenget
er nemlig catchy, kraftig og sjelfylt, og den har et råere sound som flere
av låtene som kommer etterpå mangler.
På "Sugar waltz" viser PV at han har hørt mye på eldre klassisk pop, og i
bånnplata ligger det og skvulper inspirasjon fra de stor mestere i faget.
Låta er såpass solid snekra at jeg er sikker på at jeg har hørt det før,
men jeg har nok ikke det. De resterende låtene er positivt ladet og ganske
iørefallende, men de spilles litt tafatt og anstrengt. Det høres litt
innestengt ut. Akkurat som om medlemmene er litt engstelige for å slippe
seg løs. Personlig skulle jeg ønsket meg mer gitar og mindre tangenter,
eller i det minste brukt et gammelt hammond-orgel. Det er utrolig hva
pepper og salt kan gjøre med mat, tenk deg lapskaus uten pepper og salt
for eksempel. Låtene til PV er for lite krydra.
Konklusjon, noen låter er som Hansa boksøl, resten er som lettøl, ingen er
helt alkoholfrie, men det meste har en litt for rund smak som ødelegger
mye av moroa for min del. Dette med sound innen rocken er jo nettopp en
smakssak og veldig subjektivt, så det er meget mulig at andre har en helt
motsatt oppfatning. Er du glad i powerpop, indiepop og helt vanlig pop
uten alt for mye dill og dall er det meget mulig du vil få mange
kosestunder akkompagnert av PV og hans stab. |
