Rebel Royale
Think of something better
Roadkill
Records
Vinyl 7"singel
-
2005
 |
Rebel Royale:
Kommer fra Halden, het tidligere Royal Porn Celebrities.
Medlemmer: Popgun, lo-fi-vokal
-
Captain America, badbass
-
Stiff Stick, schlagwerk
-
Turbo McFingers, fingerguitar
Genre:
Norsk Ballerock -
Punkrock
-
Kultrock
Låter:
Side A: Think
/
Side B: Something better
I Rockeweb:
Ep-lista 2005
-
Royal Porn Celebrities
Webreferanse:
Rebel Royale
  |
Royal Porn Celebrities fra
Halden er historie. De hadde forbrukt mer energi i løpet av en kort
rebelsk karriere enn Haldens samlede nedrustede bilpark forurenser på et
tiår. Etter 4 utgitte tenningsplugger var det slutt. Den ene pluggen har
jeg knota ned noen ord om tidligere, "Too damn serious" het den, forøvrig
det siste de ga ut på plate, i 2004, og tittelen på den ep-en beskriver
godt bandets livsfilosofi. De brente rockelyset i begge ender og fordampet
i en sky av svidde ørekanaler, rykende forsterkere, brølende snøsokker og
oppspiste brødskiver. Var det virkelig sant, skulle Norge allerede være
kvitt disse monsterpunkebøllene??? Selvfølgelig ikke, de hadde enda noen
dråper med namnam til damene i pungen som de måtte få ut til den hysterisk
hylende fansen - og Roadkill Records tar aldri ferie!
Royal Porn Celebrities er ikke Rebel Royale, men nesten. Hele besetningen
er den samme, minus Tony Macaroni. Det er ikke han som tømmer
bakteriefloraen i kjeften sin og kaldkvæler spyttmottakeren (spitreceiver)
lenger. Han er ute. Nå er det Popgun (Arne Krishna Holthe) som betjener
ropertstativet. Sang kan man vel ikke kalle det, men
ekte ufiltrert vare er det, rocka som rumpa til Mira Craig, og lyden er
lo-fi og skabbete. Videre har man Captain America (Tom Roger Knudsen) på
badbass, Stiff Stick (Stig Buckholm) med stikker på schlagwerk, og endelig
Turbo McFingers (Petter L. Solberg), Mr. Roadkill Records himself, som
pøser på med alle de phete gitarspora her.
Jeg synes faktisk disse to låtene vi får servert på denne vinylsingelen
røsker hårfint mer enn låtene på "Too damn serious". Dette er rock slik
den var ment å være før den ble løfta opp fra kjellerne og inn i
kosestuene til kommersielt tenkende bransjefolk: kompromissløs, skadelig,
rå, forsøpla, vrang og hemningsløs. Når banden i tillegg lager refreng som
tapper stemmen din for lyd og gir deg stua tå på grunn av takttramping så
er løpet kjørt. Og da snakker vi ikke om løpet i et gevær eller Grete
Waits-løpet. Tvil ikke på at denne singelen vil bidra til noen
kvalitetsfylte minutter uansett hvor du er, men spill den på max volum.
Litt info om saker og ting i det store og det hele om singelen følger
herved. Restene av de kongelige porno celebritetene holdt seg edru i mer
enn noen timer og mannet seg altså opp for å få gitt sine siste dråper.
Låtene er spilt inn live i Rockhouse Studio, Halden 29-30 mars 2005,
produsert av udødelige Espen Jamne Van Groningen og...du godeste (som
Tutta ville sagt det) med støtte fra selveste Zach De La Rocha i Rage
Against The Machine. Resultatet er øredøvende spektakulært. Det er ikke
til å komme fra at den lille Rocha-effekten har dreid lydbildet til Rebel
Royale en tanke mer mot metal. Så det vi hører er altså en grom hybrid
mellom garasjerock, protopunk og metall. Her er det bare å fråtse i
vellyd! Rebel Royale med en dæsj Rage Against The Machine miksa i røra var
fremtidsretta. Men, så var virkelig Norge kvitt disse monsterpunkebøllene
likevel. Snufs x 100.
Dette bandet kunne lett feid over de fleste feterte rockeband i
hjemlandet, men velger utrolig nok å legge på lokket. Hvor synd det er!
Men, de har levert mye grenseløs moro. Låtene på denne singelen har bare
vært fremført en gang, de vil aldri bli fremført igjen.
Sørg derfor for at du er en av de få som får tilgang til en av de 300
håndnummererte eksemplarene av denne singelen. Jeg sier ikke mer.
Rock Engh Roll 30 januar 2006 |
|
