Red House Painters
Old Ramon
Sub Pop Records
Cd
-
2001
Rock Engh Roll 16 desember
2007 |
Anmeldelse:
Amerikansk sadcore-gruppe dannet 1989 i San Francisco. Sadcore og søstergenren slowcore
brukes ofte om hverandre. Veldig downbeat.
Nesten så det stopper opp. Så langsom i takta at det er vanskelig å trampe
med. Forskjellen mellom de to rockegrenene er at der betegnelsen slowcore helst beskriver det
musikalske, beskriver sadcore tekstene, men uansett om det spilles instrumentalt
slowcore eller synges sadcore er det som å høre på mørk sirup på veg ut
av et glass. Sadcore er en gren på rocketreet som er
laget av depressive mennesker for depressive mennesker. Denne plata
handler for det meste om Mark Kozeleks omgang med kvinner, og skal man
konkludere med noe etter å ha hørt tekstene hans på denne plata så må det
være at han har vært gjennom de fleste oppturer og nedturer et
kjærlighetsforhold kan tilby.
Red House Painters er verktøykassa
til Mark Kozelek. Det meste dreier seg om han. Han skriver låtene. Synger.
Spiller gitar. Produserer. Han er bandets ubestridte leder. Selv om
Kozelek er en harding fikk han en lei nøtt å knekke da Red House Painters
sammen med en rekke andre band opplevde at bandets plateselskap havarerte.
"Old Ramon", som er bandets 6. album, ble spilt inn høsten 1997 og våren
1998, og skulle egentlig blitt gitt ut den sommeren, men utgivelsen drøyde
altså helt til 2001, og da var det grungelabelen Sub Pop som åpnet døra
for bandet. "Old Ramon" hadde da forlengst blitt "The great, lost Red
House Painters-album"
Tempo og tekster er viktige ingredienser i Red House Painters' sound. Det
er også Mark Kozeleks stemmeprakt, som hvisker ut alle tegn til ujevnt
materiale, noe du forøvrig må leite godt etter for å finne, og letingen
vil sannsynligvis ende opp i ingenting, for albumet er meget solid og godt
gjennomført fra start til mål. Den er ikke like downbeat hele veien,
heldigvis, det hender Kozelek river litt i gitarstrengene så du bråvåkner,
og da kan bandet minne om andre amerikanske band som American Music Club,
Smog, Wilco og ikke minst Neil Young.
Platas beste låt er nemlig Young-influert, den 10 minutter lange "River",
som er obligatorisk lytting for de som elsket og fremdeles elsker "Cortez
the killer", og dens deilige sløve sugende rytme, men med desto mer
intenst gitarspill og flammende tekst. "River" handler ikke om spanjolske
indianerdrapsmenn, men om et av Kozeleks følelsesladede kvinnfolkeventyr.
Hvis du slipper Red House Painters under huden din er du fortapt, da må du
ha alt, for dette er grandios amerikansk rock, aldeles tidløst, jordnært,
ekte og uten holdbarhetsdato, men du blir nok ikke i festhumør av å høre
på det. |
