Reduced
Reduced Ep
Roadkill Records
Ep
-
2006
Rock Engh Roll 10 februar 2007 |
Anmeldelse:
Roadkill Records er med sin
blotte eksistens i Halden en magnet for unge gutter som vil få ut sin
innestengte aggresjon. Istedenfor å bli med i politikken som
bystyrerepresentanter i hjembyen Halden, eller ballgutter i Fredrikstad,
eller puckløpegutter i Sarpsborg, eller lysstoffrørbyttegutter på innsida
av Mosseporten, er de gitaronanister med ett mål for øye: Kverk alle som
tilfeldigvis skulle befinne seg i nærheten som ikke er hardcore fans av
blodig, rølpete punkmetal med tekster som enhver gjennomsnittlig oppdradd
tenåringsjente ville spydd oppspiste brødskiver av. La meg herved få
presentere: Reduced!
"Reduced" er bandets debutskive, den er spilt inn i mars 2006, i
Handy-Andy Studios, og altså utgitt på essensielle Roadkill Records.
Bandet består av 5 unge gutter ved navn Andreas P., Robin, Andreas J.,
Espen og Stig. Plata har en total spilletid på drøye 19 minutter og har 7
spor. Det er lett å hefte seg ved spor 4, "Pussy song". Teksten handler
for det meste om å pusse nesa, ikke sant, men de plasserer nøkkelordet i
en slags finkulturell prosaisk setting, eller noe sånt. Nå var jeg snill
vel? Tekstmessig er det dessverre den låta jeg husker best. Ellers legger
man merke til at tekstene på de andre låtene heller ikke står frem som
svigermors drøm, men det betyr ikke så mye, for det er guttas
kompromissløse angrep på instrumentene som vekker gnisten i lytterne her.
Reduced spiller punkmetal. De speller jævla tøft, og man kan ikke annet
enn å hyle i fistel og hoppe som besatt opp og ned i sofaen når de drar på
med det ene styggtøffe riffet etter det andre. Her er det heller ikke
snakk om et riff som gjentas til det kjedsommelige, neida, de varierer
mellom riff og skakkjørte subtile utblåsninger hvor bandet blir redda av
sin spillekåthet og glødende forståelse for hva vi lyttere liker å stappe
inn i ørene når vi vil ha lyd som provoserer og utfordrer.
Jeg liker kanskje å sammenligne Reduced med gærningene i Amen, både
angående tekster og musikk. De har også litt til felles med sterke Rage
Against The Machine, bortsett fra at de speller 10 ganger så fort og ikke
har en så markant vokalist. Hvis jeg skal klage på noe så blir det kanskje
nettopp det vokalmessige. Ikke fordi Andreas P. gjør en dårlig jobb, men
fordi vokalen er mikset for lavt i lydbildet, og noen ganger kliner han
til med litt vel mye dødmetall-vokal, som ikke passer helt inn i denne
settinga, men det er min mening.
Dette er ikke verdens beste plate, men den høvler over deg som en
dampveivals på vill flukt bort fra en enda større dampveivals, og jeg
koser meg meg verre mens innvollene mine rister av glede. Favorittsporet
er nok over 5 minutter lange "Nothing". Der drar de på med fenomenalt tøff
riffing, knakende solid sologitarspill, og låta bygger seg opp og ned som
orkan over høye fjell og dype daler. Vel sant nok, det er på slutten av
låta i en ruvende sistescene de bygger ned tempoet, men skikkelig
dritstilig er det uansett.
Avslappende bråk for nesepussys!
PS: Ifølge info på NRK Urørt er nå Reduced allerede skutt til døde (R.I.P.) |
