Rockeweb
 
Plateanmeldelser
         
         
         
         
  #   A   B   C   D   E   F   G   H   I   J   K   L   M   N   O   P   Q   R   S   T   U   V   W   X   Y   Z   Æ   Ø   Å
Remain
Are you with me?

Demo
- 2005




Rock Engh Roll 3 juli 2006
Anmeldelse: Remain er et gitarbasert og melankolsk  poprockband fra Oslo som i disse dager befinner seg midt i en rocka flytsone. De stakk nemlig av med seieren i Emergenza-finalen på Betong 23. juni. Emergenza er en internasjonal festival for usignerte band, og som vinner reiste Remain til Helsinki for å tevle med finske band. Ikke nok med at Remain vant prisen som beste band, noe som ganske sikkert har noe med låtene til vokalist og gitarist Petter Delmark å gjøre, men Martin Torp fikk prisen som beste bassist, Anders Johansen fikk prisen som nest beste gitarist, og endelig fikk trommis Jørgen Haarstad prisen som tredje beste trommeslager.

Bandet er jo fremdeles bare i støpeskjeen, men begynner å få litt pondus som liveband allerede: Gigen på Betong i en konkurransesituasjon er viktig i så måte, men de spilte også på Rådhusplassen 30. juni, sammen med blant andre Surferosa, og de har spilt på Garage. De er selvsagt svært interessert i flere saftige spillejobber fremover.

Når det gjelder denne ep-en, "Are you with me", må vi se bakover. Den er spilt inn allerede i september 2005, og forteller ikke den hele og fulle sannhet om hvor bandet står i dag. Lyden er også såpass dårlig her at det ikke frister med så mange gjennomspillinger. Men, når det er sagt, så må det også sies at Delmark skriver flotte låter. Særlig "The way she dances" er en gnistrende god låt, med et refreng som invaderer skallen, en Neil Young-rivende gitarsolo, og den særegne, lyse, litt feminine stemmen til Delmark som sukker på toppen av longdrinken med eggelikør.

På denne 4-spors ep-en finner vi også låta "Hey, are you with me?", som ikke er så ulikt amerikanske The Walkabouts; "The End" høres ut som en lettvekterutgave av irske U2, hvor spesielt gitarsoloen på det nærmeste er en blåkopi av en The Edge-solo; og til slutt får vi "Alive", som jeg i denne omgang forbigår i stillhet.

Jeg regner det som knallsikkert at denne kvartetten leverer en betydelig sterkere plate ved neste anledning, og at de da har signert en fet platekontrakt. Selskapene burde allerede begynne å sloss om underskriftene til disse gutta.